ATOMANGREP: Simulert atomangrep mot en stor by. Nedslaget følges av en soppformet sky, mens en bombe nummer to (i forgrunnen) ødelegger skyskrapere og andre bygninger. De menneskelige lidelsene er selvfølgelig enorme. Illustrasjon: Science Photo Library /  NTB Scanpix
ATOMANGREP: Simulert atomangrep mot en stor by. Nedslaget følges av en soppformet sky, mens en bombe nummer to (i forgrunnen) ødelegger skyskrapere og andre bygninger. De menneskelige lidelsene er selvfølgelig enorme. Illustrasjon: Science Photo Library /  NTB ScanpixVis mer

Debatt: Militær makt

Nei til Natos rakettskjold

Et rakettskjold vil øke USAs og Natos muligheter for å utøve diplomatisk press  gjennom atomtrusselen.  

Meninger

Diskusjonen om norsk deltakelse i USAs foreslåtte «rakettskjold» mot Russland har skapt mye debatt. Representanter fra SV og Ap har uttrykt skepsis. NUPI-forsker Julie Wilhelmsen advarer sterkt, og sier at dette vil bli oppfattet som «en del av en trend der Norge ikke lenger er et balanseland mellom øst og vest». Aftenpostens utenrikspolitiske kommentator, Frank Rossavik, konstaterte at norsk deltakelse i et rakettskjold både ville presse fram opprustning og øke faren for krig. Sverre Lodgaard, en annen NUPI-forsker, understreket på sin side at nedrustning med Russland er «uforenlig med satsing på rakettskjold». Det mangler altså ikke på kritiske stemmer. Når regjeringa hevder Norges hovedlinje er uendret og at alt er som normalt, er det altså grunn til å være skeptisk.

Norges Fredsråd stiller seg svært skeptiske til norsk deltakelse i et slikt rakettskjold. Ikke bare er skjoldet per definisjon rustningsdrivende. Et slikt skjold vil med nødvendighet føre til mottiltak fra russisk side. Enda verre er det at skjoldet også øker faren for atomkrig mellom stormaktene. Denne kronikken er et forsøk på å forklare dette.

Et viktig premiss for tilhengerne av atomvåpens sikkerhetspolitiske funksjon, er prinsippet om «mutually assured destruction» (MAD), altså gjensidig ødeleggelse. Prinsippet er at supermaktene, i kraft av sine atomvåpenarsenaler, skal være så sterke at en konflikt dem imellom garanterer total utslettelse av begge parter. Om én part avfyrer atomvåpen først, et såkalt førsteslagsangrep, vil den andre raskt skyte tilbake. Begge parter blir totalt knust. Med et slikt resultat er ideen at ingen stater vil finne på å starte atomkrig.

Et slikt system, om det skal ha noe som helst stabilt for seg, forutsetter at alle parter enes om arsenaler av en viss størrelse, og aldri tillater noen klar overlegenhet hos noen. Et rakettskjold av typen USA nå jobber for å bygge opp i Europa, som også Norge kan komme til å bli en del av, bærer i seg kimen til å slå beina under dette prinsippet. Tanken bak rakettskjoldet er at man skal kunne skyte ned fiendtlige missiler på vei mot Europa.

I 1972 ble USA og Sovjetunionen enige om ikke å utplassere slike systemer i Europa. Begrunnelsen den gang var åpenbar: det ville øke faren for rustningskappløp og atomkrig, og begge supermaktene var tjent med å opprettholde status quo.

I 2002 trakk USA under George W. Bush, til stor forskrekkelse fra Russland, seg fra avtalen. Offentlig het det seg at det planlagte skjoldet er beregna på fiendtlige «røverstater» i Midtøsten, og altså ikke Russland. Det kan i og for seg være riktig, men i internasjonal politikk er ikke intensjon alt. Det kan tvert imot ofte bety svært lite. Det vesentlige er kapabilitet og persepsjon – altså, hva man har mulighet til å gjøre, og hvordan ens kapasiteter blir oppfattet. Rakettskjoldet vil heller ikke bli en statisk størrelse, men videreutvikles i takt med at ny teknologi modnes. Teknologiske gjennombrudd som lett kan implementeres vil kunne føre til drastiske endringer i kapasitet, som igjen kan virke svært truende for en antatt motpart.

Her er nemlig kjernen i problematikken med et rakettskjold i Europa. Har man et slikt skjold vil man selvsagt aldri i verden klare å forsvare seg mot et førsteangrep av en atommakt. Det man derimot kanskje kan, er å slå tilbake et gjengjeldelsesangrep i en situasjon hvor USA og Nato har avfyrt et førsteslagsangrep mot for eksempel Russland. Kort fortalt – Russlands evne til å gjengjelde et angrep blir mindre. «MAD» bortfaller.

Dette kan ved første øyekast høres tilforlatelig ut for mange. Kanskje blir Natos gamle drøm om «begrenset» atomkrig virkelighet, og man vil slippe den totale ødeleggelse om krigen først bryter løs?

Så enkelt er det ikke. For det første er det ekstremt vanskelig å si akkurat hvor sikkert et slikt rakettskjold er. En atomkrig er aldri blitt prøvd ut, og selv de fremste ekspertene på slikt utstyr kan aldri garantere for hvordan utfallet vil bli. Menneskelige feil, eller mangler i systemet, er mulig også i det 21. århundre.

Videre vil et slikt skjold øke USAs og Natos muligheter for å utøve diplomatisk press gjennom atomtrusselen. Som en tidligere president i USA sa: «Det er lettere å ty til sverdet, om man har et skjold å gjemme seg bak». Dette er selvsagt russerne også klare over. De vil etter beste evne søke ikke bare å ruste opp for å omgå et slikt skjold, men i sin ytterste konsekvens kan et slikt skjold til og med øke faren for et russisk førsteslagsangrep mot Nato. Dette fordi dette vil være den eneste måten i en krigssituasjon russerne i teorien kan være sikret mot et tilsvarende angrep fra Nato, uten at de selv er i stand til å slå tilbake.

Dette er så klart det verst tenkelige scenarioet, men det er aldeles ikke utenkelig – i alle fall ikke i ei tid med enda verre forhold mellom maktblokkene enn vi har i dag. Verden i dag endrer seg mye raskere enn den gang, og antall stater med atomvåpen er nesten fordoblet.

I ei slik tid er det svært beklagelig og uklokt at Norges regjering ikke er tydeligere i spørsmålet om kjernefysisk nedrustning.

Vi mener et norsk nei til deltakelse i Natos rakettskjold vil være et godt signal om at vi ønsker avspenning i nord, men også et signal om at vårt mål er en verden uten atomkrigstrusselen. Om ikke Norge skal ta denne kampen; hvem skal ta den da?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.