RUSS: Bildet er tatt under en av russesamlingene på Tryvann i Oslo i begynnelsen av mai 2015. Foto: Dagbladet
RUSS: Bildet er tatt under en av russesamlingene på Tryvann i Oslo i begynnelsen av mai 2015. Foto: DagbladetVis mer

Nei til russ - hele greia

Det er min plikt som voksen å si i fra.

Meninger

Det er et sikkert vårtegn. Klagene på russen. Nå pleier jeg jo egentlig å bruke sidene her på å forsvare ungdommen enten de dropper ut av skolen eller sitter hele tida på internett og visner hen, men denne gangen får være et unntak. Nei til russ. Nei til hele konseptet og feiringa og alt sammen.

Ikke nei til spesifikke russ, unge mennesker er jo i og for seg også mennesker av et slag og hyggelige nok. Dessuten trenger vi noen til å lage russerevy. Jeg husker med glede min egen russetid som jeg ikke hadde, men sikkert ville hatt moro med, hadde jeg valgt å bli med.

Det er mest av alt bråket som er problematisk, selv om jeg bor langt fra der man hører noe til det. Men jeg hører fra andre at det er høylytt. Veldig.

Dessuten eier de ikke klasse. De har buss som ikke ser ut og russesang som handler om ting Prince sang om i gamle dager. Men han sang om dem bedre. Det gjorde vi og.

En skoleplass i videregående skole koster et sekssifret beløp årlig, og mens ungdommen skulker fra skolebenken for å lime glitter på russebussen sin betaler de ikke skatt heller. Russefeiringa har merkbare utslag på mengden antibiotika som skrives ut i landet.

Nå er jeg jo programforpliktet til å komme med denne tiraden. Ikke bare fordi man er blitt gammel og kjedelig, men fordi det er en del av samfunnskontrakten. Dette er et avtalt spill dette her. Mellom oss og dem. Hva er vel russefeiringen uten normbrudd? Hva er egentlig poenget om ingen ser på de uniformerte horder og irriterer seg. Det er min plikt å skrive dette her i riksmediene.

Ungdommen har vært prektig i åresvis, generasjon flinkis, er bestevenn med mamma og går under i presset etter perfeksjon.. Og endelig gir de litt faen. I en rituell og regelbundet utblåsning. Med rekvisitter alle i norge kjenner igjen. I et avgrenset tidsrom vi alle kjenner som «russetida». Jeg er egentlig litt misunnelig. Selvfølgelig er jeg det. Jeg vil også ha litt russetid.

Men i år er 16. mai på en rød dag. Og absolute music-platene er lagt ut på spotify. Dette skal bli bra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook