Statkraft er Norges største kraftprodusent og den ledende aktøren i markedet for fornybar energi i Europa. Selskapet har et høyt teknologisk nivå, det er internasjonalt konkurransedyktig og meget lønnsomt. I fjor hadde selskapet 4200 ansatte, virksomhet i 20 land og en brutto omsetning på 52 milliarder kroner. I 2014 var resultatet før skatt 7.9 milliarder. Denne suksessen er også et heleid statlig aksjeselskap. Da er det ikke rart at politikere av både rød, grønn og blå farge har problemer med å holde fingrene fra fatet, eller samles om en langsiktig strategi for Statkraft. Etter årviss inndragning av selskapets milliardoverskudd, satset den rødgrønne regjeringen ti milliarder i egenkapital i Statkraft. De blå tok deretter ut fem milliarder av overskuddet for å saldere sitt budsjett, samtidig som de påla selskapet å prioritere Norge. Uten hensyn til hvilke investeringer som er mest lønnsomme eller framtidsrettet.

Statkraft er altså et godt drevet selskap med et politisk problem. Det blir ikke mindre av at Høyres parlamentariske nestleder, Nikolai Astrup, på nytt tar fram forslaget om å delprivatisere Statkraft. Utspillet bygger ikke på noen økonomisk eller langsiktig logikk, men er ideologisk. Høyre ønsker nedsalg i så mange statlige virksomheter som mulig. Formålet er å vri økonomisk makt fra staten til private hender. Politisk er det selvsagt legitimt, men det er også i et slikt lys forslaget må bedømmes.