Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Oppdrettsnæringen

Nei til slakt av gullgåsa

Jeg kan formelig høre de røde partier gni seg i hendene, og tenke på hvor mye de skal skru opp skattesatsen dersom de får sjansen. Da kan vi se langt etter gulleggene i framtida.

SKATTEKNIV: I en kommentar av Dagbladets Ola Magnussen Rydje mandag, går han hardt til verks mot gullgåsa – i dette tilfellet havbruksnæringen. Merkelappene og unøyaktighetene står i kø når han bruker skattekniven, skriver innsenderen. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
SKATTEKNIV: I en kommentar av Dagbladets Ola Magnussen Rydje mandag, går han hardt til verks mot gullgåsa – i dette tilfellet havbruksnæringen. Merkelappene og unøyaktighetene står i kø når han bruker skattekniven, skriver innsenderen. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix Vis mer
Meninger
Tom-Christer Nilsen
Tom-Christer Nilsen Vis mer

Når en tror en har en gås som legger gullegg, er det viktig å huske på at moralen i den gamle Æsop-fabelen er å ikke være grisk og slakte gåsa for å finne alle eggene. En død gås gir nemlig ingen gullegg.

I en kommentar av Ola Magnussen Rydje går han hardt til verks mot gullgåsa – i dette tilfellet havbruksnæringen. Merkelappene og unøyaktighetene står i kø når han bruker skattekniven.

Det første premisset som legges til grunn er at havbruk «forgifter våre fjorder», og at det derfor er legitimt med høyere skatt.

Det er en usann påstand. Det er rett og slett løgn. Det finnes ingen dokumentasjon på at havbruk forgifter fjorder. Tvert om viser jevnlig miljøkontroll at det slett ikke gjør det. Når Rydje argumenterer for at forurensing må straffes med beskatning, så henger det ikke på greip.

Det neste premisset, ifølge Rydje, er at aktørene blir rike. Det hevdes også at fem av de tjuefem største selskapene er sjømatselskaper. Det er en litt artig tilsnikelse. For å komme fram til det, må en telle med både Lerøy, som er mye mer enn et havbruksselskap, og majoritetseieren til Lerøy, Austevoll Seafood, som også er mye mer enn et havbruksselskap.

Det var da merkelig at sildemelproduksjonen (Pelagia) skulle bli et argument for høyere lakseskatt. Premisset er søkt. Dobbelt bokholderi og høyt overskudd er i seg selv ikke argumenter for høyere skattesats. Tvert imot; høyere resultat betyr høyere skatt med samme sats. Dette er et argument tatt rett ut av jantelovens forskrifter.

Det tredje premisset vi blir presentert, er at dette skjer i en allmenning, og at vi må ta betalt for den fordi det er knapphet på sjøareal. Det er rett og slett feil. Det er langt flere godkjente lokaliteter og regulerte lokaliteter enn det er havbruksanlegg i dag. På topp var det rundt 2000 lokasjoner i bruk. Nå er det om lag det halve. Det produseres mer, men på færre steder.

Det fjerde premisset er at det ikke er grunnrenteskatt i dag. Men det er det, både gjennom det ordinære skattesystemet – ved at høyt overskudd genererer høy skatt – og gjennom havbruksfondet.

Mer bekymringsfullt er det at en legger opp til at gåsas gullegg skal klekkes utenfor Norge. En så høy skattesats som her er foreslått, vil gjøre tilsvarende investeringer på Færøyene, Skottland, Chile og Canada langt mer lønnsomt, og offshore-installasjoner og landanlegg uten grunnrenteskatt mer lønnsomme.

Valget står på mange måter mellom investeringer i Distrikts-Norge, eller et skattesystem som bidrar til å skyve investeringer ut av Norge, og fra private til staten.

For hvem er størst på Oslo Børs? Det er staten. Equinor, Telenor, DnB. Et forslag som det vi nå ser, vil føre store midler fra privat til offentlig sektor, og dermed redusere private investeringer og produktivitetsforbedring.

Jeg kan formelig høre de røde partier gni seg i hendene, og tenke på hvor mye de skal skru opp satsen dersom de får sjansen. Noen av dem mener at denne gåsa godt kan slaktes. Da kan vi se langt etter gulleggene i framtida.

LAKSESKATT: Ap krever lakseskatt. Dette mener Tom-Christer Nilsen (H) om det. Video med tillatelse fra NRK Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media