Nei til splitt av Statoil

Ingress

Meninger

Med jevne mellomrom lanseres det forslag om å splitte eller privatisere Statoil ytterligere. Slike utspill har kommet på løpende bånd, men i ulik innpakning, gjennom hele selskapets historie. Nå blir det forsøkt å dra i gang debatten på nytt, og ikke uventet står finansnæringen bak. Utgangspunktet er en analyse fra den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley som viser at de internasjonale, integrerte oljeselskapene siden 2012 har underprestert med 37 prosent sammenliknet med resten av aksjemarkedet. Statoil er blant de «verste» av disse selskapene. Selskapet har riktignok gjort oppsiktsvekkende, internasjonale funn, men nå får de ikke betalt like mye for dette. Aksjemarkedet reagerer på svekket kontantstrøm og svakere evne til å betale utbytte.

Sjefanalytiker Anne Gjøen i Handelsbanken Markets er blant dem som peker på dette. Hun sier til Dagens Næringsliv at Statoil har for mye aktivitet i for mange land der avkastningen er dårlig. Gjøen vil ha en debatt om å restrukturere og splitte Statoil i ulike enheter. Også andre finansanalytikere vil ha en oppdeling med større innslag av privat eierskap. De sier den enkleste modellen er en splitt mellom internasjonal virksomhet og drift på norsk sokkel.

Bakgrunnen for disse utspillene er reell nok. Hele markedet for olje- og gass er preget av usikkerhet når det gjelder framtida. Utvikling av olje og gass fra skifer har ført til grunnleggende endringer i det globale energilandskapet. Det påvirker lønnsomheten i utviklingen av nye felter, ikke minst de som er vanskelige og dyre å bygge ut. Ikke minst gjelder det produksjon i krevende områder i Barentshavet. Statoil har produksjon - og funn - som ikke tåler et markant fall i oljeprisen.

Likevel er det slett ikke sikkert at finansanalytikerne er de ekspertene politikerne bør lytte mest til. Ikke fordi analytikerne er kunnskapsløse, men simpelthen fordi de har andre mål enn hva som vil tjene hele fellesskapet. Den kortsiktige kursen på aksjer i Statoil er av mindre betydning. Det sentrale spørsmålet er hva som vil gagne selskapet, eierne og det norske fellesskapet i et lengre perspektiv. Her er erfaringene helt entydige. Eierformen, med staten som hovedaksjonær, har sikret ressurskontroll og solid økonomisk avkastning. Virksomhetens internasjonale karakter er av stor betydning for hele den norske olje- og gassindustrien. Utfordringen ligger et helt annet sted enn oppsplitting og privatisering. Den handler om å gjøre Statoil til et sentralt redskap for utviklingen av fornybar energi.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook