REDDET SKINNET: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H)
REDDET SKINNET: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H)Vis mer

Ulvestriden

Nei til Sp's forslag om å felle Vidar Helgesen

Folks frykt blir medbestemmende for ulvens framtid i Norge.

Meninger

Senterpartiet fikk ingen støtte i Stortinget for mistillitsforslaget mot klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i ulvesaken. Det skulle også bare mangle. Det Senterpartiet i realiteten har gjort er å gi statsråd Helgesen valget mellom å gå av eller stille seg i posisjon for riksrett. Dersom en statsråd begår straffbare handlinger, altså bryter norsk lov, kan han bli stilt for riksrett. Slik bygger man ned tilliten til lov og rett. Slik bygger man opp politikerforakten. Sådan er populismen.

Helgesen har derimot foreslått å endre naturmangfoldloven slik at den gir adgang til lisensfelling av et begrenset antall ulv, også der det ikke er skadepotensial. Ingen av partiene på Stortinget har støttet forslaget, heller ikke regjeringspartiene. I stedet har energi- og miljøkomiteen gitt en innstilling der regjeringen og Helgesen blir bedt om å endre rovviltforskriften slik at en kan tolke naturmangfoldloven annerledes. Han ble i går instruert av Stortinget til å vektlegge paragraf 18 c i loven som åpner for felling av ulv dersom «offentlige interesser av vesentlig betydning» tilsier det. Det handler om et videre spillerom for uttak enn hvis bare paragraf 18 b, som handler om skadepotensialet på sau og rein, legges til grunn.

Vidar Helgesen reddet skinnet ved å godta instruksjonen. Det tok nærmere halvannen time i en stri ulvedebatt før Ap-leder Jonas Gahr Støre gikk på talerstolen og klargjorde at partiet hans ikke ville stemme for mistillitsforslaget. Rovdyrforliket fra mai i fjor hadde også som formål å dempe konfliktnivået i ulvesaken. Retorikken hos frontene i Stortinget tilsier at det motsatte har skjedd. I gårsdagens debatt verserte argumenter om alt fra små lam som blir holdt i live med hårføner, til spørsmål om norske politikeres vilje til å utrydde tigere i India og elefanter i Sør-Afrika. At det er ulv som utløser mistillitsforslag i norsk politikk, sier sitt om perspektivene.

Når «vesentlige offentlige interesser» skal åpne for større uttak av ulv, betyr det at distriktspolitiske hensyn, elgjakt- og næringsinteresser og psykososiale forhold skal vurderes. Det siste betyr at folks frykt blir medbestemmende for ulvens framtid i Norge. Riktignok gir ikke den endrede rovviltforskriften noen blankofullmakt for lisensjakt; lovens paragraf 18 c sier at hvert enkelttilfelle må vurderes for seg. Til sjuende og sist og sist vil det være opp til domstolen å avgjøre. Vidar Helgesen skal ha ros for pinlig korrekt behandling av en sak der støynivået har vært øredøvende.