DEBATT

Utenriks- og forsvarspolitikken:

Nei til utenlandske militærbaser i Norge

Regjeringa bryter basepolitikken og skryter på seg konsensus som ikke finnes, når den lar USA bruke norsk jord til sin eskalering mot Russland. Rødt har et ansvarlig alternativ.

I NORGE: Tre hundre soldater fra det amerikanske marinekorpset (USMC) landet i fjor på Værnes lufthavn utenfor Trondheim. De utgjorde da den første kontingenten av Marines Rotational Force Europe (MRF-E) som er stasjonert i Norge.
I NORGE: Tre hundre soldater fra det amerikanske marinekorpset (USMC) landet i fjor på Værnes lufthavn utenfor Trondheim. De utgjorde da den første kontingenten av Marines Rotational Force Europe (MRF-E) som er stasjonert i Norge. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I begynnelsen av denne måneden påsto utenriksminister Ine Marie Eriksen at det var «bred enighet» om de lange linjene i norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk på Stortinget. Denne enigheten eksisterte kanskje under Stoltenberg og fram til i fjor. Nå er imidlertid Rødt valgt inn på Stortinget, og Sp og SV ser ut til å være i ferd med å våkne fra den sikkerhetspolitiske dvalen. Dermed finnes ikke lenger den sikkerhetspolitiske konsensusen som utenriksministeren forsøkte å skryte på seg på Stortinget.

Noe av grunnen til dette er at Solberg-regjeringen, helt uten noen demokratisk debatt, er med på å sage over to av de viktigste bærebjelkene i norsk sikkerhetspolitikk, som har sikret Norge den freden og stabiliteten som var nødvendige for å utvikle et velstående velferdssamfunn. Jeg snakker om folkeretten og basepolitikken.

Folkeretten er et annet ord for internasjonal lov, som sikrer at militært overlegne stater ikke tvinger sin vilje på svakere stater gjennom militær maktbruk eller trusler. Rødt er enig med utenriksminister Søreide i at folkeretten er Norges førstelinjeforsvar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer