Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Nei til vindkraft blir nei til hyttefelt

Du kan sukke over MDGs nei til nye hyttefelt. Men ikke hvis du er kategorisk motstander av vindkraft på land av hensyn til naturen.

NATURINNGREP: Norske hyttetomter spiser i dag snaut 2 promille av Norges urørte areal. I tillegg kommer adkomstveier og strømledninger. Etablerte og planlagte vindkraftanlegg på land vil til sammenlikning oppta 1,5 promille av Norges areal. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
NATURINNGREP: Norske hyttetomter spiser i dag snaut 2 promille av Norges urørte areal. I tillegg kommer adkomstveier og strømledninger. Etablerte og planlagte vindkraftanlegg på land vil til sammenlikning oppta 1,5 promille av Norges areal. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

I utkastet til nytt partiprogram lanserer MDGs programkomité et forslag som allerede skaper kontrovers og reaksjoner. Komiteen foreslår stans i etablering av nye hyttefelt, og at hyttefelt som i dag ikke har vei, vann eller avløp ikke skal få det.

Hensikten er å hindre nedbygging og dermed tap av norsk natur.

Forslaget er kanskje litt drastisk, men sett opp mot den opphetede debatten om vindkraft på land er det svært interessant. Folk kan nemlig gjerne sukke over MDGs hytteforslag, men ikke de som er kategoriske motstandere av vindkraft på land av hensyn til naturen.

VERDENS STØRSTE: Equinor skal bygge verdens største havvindpark i Nordsjøen. Video: Equinor Vis mer

Det kan være mange grunner til å være motstander av vindkraft på land. Tap av natur er et av de argumentene som brukes oftest, og som det er vanskeligst å svare på. Det er en reell avveining - naturinngrep kan forsvares for å sikre utbygging av ren energi, men ikke overalt, alltid.

Hvis du argumenterer mot vindkraft med å vise til tapet av natur, og ikke estetikk, er likevel den logiske konsekvensen at du også må godta MDGs argument mot nye hyttefelt.

Sammenlikningen er nemlig høyst relevant. Norske hyttetomter spiser i dag snaut 2 promille av Norges urørte areal. I tillegg kommer adkomstveier og strømledninger. Etablerte og planlagte vindkraftanlegg på land vil til sammenlikning oppta 1,5 promille av Norges areal.

Begge deler er egnet for problematisering. Tap av natur regnes som en like stor trussel som klimaendringene. Av åtte millioner kjente arter på kloden i dag, er én million truet av utryddelse - og arealbruk er hovedsynderen.

Dermed kan det argumenteres for at vindkraft på land i all hovedsak bør legges til områder som allerede er industrialiserte eller hvor det allerede er gjort store inngrep. På samme måte som MDG foreslår å bruke hyttefelt som allerede er etablert.

Det er mange hensyn og avveininger som må tas i alle utviklingsspørsmål. En mer skånsom utbygging av hyttefelt kan kompensere for inngrepene, og nærhet til natur i hytteomgivelser kan skape viktig forståelse og respekt for naturverdier. På samme måte kan en forsiktig utbygging av vindkraft på land forsvares som ledd i en nødvendig elektrifisering av mye av det som er drevet av fossilt brensel i dag. Utbygging av noe fornybar energi i naturen kan være med på å bremse klimaendringer som vil ramme naturen langt hardere.

Utspill som dette fra MDG kan betraktes som firkantede og harde, men de kan også føre til nye, viktige refleksjoner rundt klima- og miljødebatten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!