DEBATT

Klima:

Nei til vindkraftindustri i urørt natur

Er det riktig å bygge industriområder i urørt natur, for å bidra med fornybar energi i Europa? Nei. Fordi det finnes alternativer.

VANLIGERE SYN: Vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
VANLIGERE SYN: Vindmøller i Eigersund kommune i Rogaland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE) la nylig frem forslag til nasjonal ramme for landbasert vindkraft, med kart over det de mener er de mest egnede områdene for vindkraft på et overordnet nivå. Ved planlegging av et konkret vindkraftprosjekt i et område, må det gjennomføres konsekvensutredninger med et mye mer detaljert nivå. NVE peker ut 13 områder som er mest egnet for nye vindkraftverk.

Store naturområder er allerede bygget ut og vedtatt til vindkraftverk, fordi landbasert vindkraft ansees som den mest økonomisk lønnsomme veien til å øke produksjon av fornybar energi i Norge. Men da har man helt unnlatt å beregne kostnadene ved tap av urørt natur.

Naturen ødelegges nå så raskt at det er en trussel mot menneskeheten. Naturpanelets (IPBES) rapport som ble lagt frem denne uken, konkluderer at én million plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet. Artsmangfoldet er truet mer enn noen gang i menneskets historie, på grunn av mennesket selv. En av de største årsakene er tap av arealer og urørt natur.

Under 12 prosent av Norges areal er i dag villmarkspreget natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Det har ikke bare en egenverdi som vi må bevare for etterslekten. Det er viktige økosystemer, leveområder og forflytningskorridorer for arter, og har betydning for naturens evne til å tilpasse seg klimaendringer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer