Nei, vi skal ikke bare se på

PIRATFISKE: Jeg viser til innlegg fra Truls Gullowsen i Greenpeace den 28. desember 2006. Gullowsen utfordrer landets statsminister, utenriksminister og undertegnede i kraft av konstituert fiskeri- og kystminister på hva norske myndigheter gjør i forhold til overfiske og landing av ulovlig fisk i spanske havner. Problemet med norske myndigheter er, i følge Gullowsen, at «ingen gjør noe», eller i høyden sender «et brev i året». Dette er helt misvisende. Som Gullowsen selv påpeker er det et økende antall europeiske havner som sender informasjon om landinger av fisk til Norge. Dette skjer fordi norske myndigheter har inngått kontrollavtale med 16 land og EU om et slikt samarbeid. Norske politikere og norsk embetsverk har i flere år forsøkt å få Spania med på et mer forpliktende kontrollsamarbeid, uten at dette har lykkes. Med EU-kommisjonen har Norge imidlertid et nært og godt samarbeid på kontrollområdet. Dessuten har vi gjennom nasjonale lovendringer og bedre forskrifter sørget for at vi vil ha flere hjemler for å avvise fartøy (inkludert støttefartøy) involvert i ulovlig fiske.

I TILLEGG til denne bilaterale strategien har norske myndigheter, nær sagt mot alle odds, fått gjennomslag for at alle EUs medlemsland, inkludert Spania, har forpliktet seg til å innføre bedre havnestatskontroll fra 1. mai 2007. Dette skjer etter aktivt norsk pådriverarbeid både regionalt i den Nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) og globalt gjennom FN og FAO. Resultatet er igjen at færre og færre fartøy kan unndra seg skikkelig kontroll i europeiske havner. Dette skjer fordi norske myndigheter er aktive deltakere i kampen mot ulovlig fiske, ikke passive tilskuere slik Gullowsen hevder.