Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nei!

Artikler som belyser den kapitalistiske globaliseringens problemer, er samlet i boka «En annen verden er mulig», men gode hensikter og vilje holder ikke i det 21. århundret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er kanskje urettferdig å kritisere ei sånn bok for at den er en venstreversjon av Fremskrittspartiets populisme, for intensjonene har naturligvis vært noe helt annet enn å erklære seg som Carl Ivars kusiner og fettere. I det 21. århundret, som har startet nådeløst med store seirer til reaksjonen, holder det imidlertid ikke med gode hensikter og vilje. Sterk analytisk lut og skarp politisk fornuft må til.

Den gamle suppa

Rune Skarsteins artikkel med tittelen «Globalisering - finanskapitalens tyranni» går altfor langt i å utpeke finanskapitalen som den store skurken, og står dermed i fare for å frede den økonomiske eller produktive kapitalen.

I stedet burde han ha påpekt sammenhengen mellom finanskapitalen og den produktive kapitalen som ligger i den mer eller mindre permanente overakkumulasjonen av kapital etter 1973.

Denne analysen åpner for hele den gamle suppa: folket mot monopolkapitalen, små uskyldige, snille, nasjonale kapitalister mot de store multinasjonale bandittene.

Bakstreversk

I stedet for å føre folk bak lyset med at antikapitalister jager verdens toppledere fra skanse til skanse, burde det overskridende potensialet som ligger i den globale kapitalismen, vært påpekt - nettopp med tanke på en annen verden.

Helge Ryggvik beklager i sin artikkel at «Selvforsynte bønder blir presset bort fra jorden sin, inn i en tilværelse som arbeidsløse eller gateselgere i de store byene».

I marxistisk tradisjon, som de fleste artiklene i boka knytter seg til, er småborgerskapets kamp for den lille eiendom bakstreversk.

Også Ryggviks konklusjon om at kjernen i konflikten i Colombia går mellom «fattig og rik», er mer moralistisk enn marxistisk. De rike har alltid syntes synd på de fattige.

«Gateprotestkultur»

Boka veksler mellom sutring og altfor optimistisk vurdering av motstanden mot «nyliberalismen», og sprer voldsromantikk det må tas et kraftig oppgjør med. I en artikkel som betegnende nok heter «Vendepunkt», skildres en «kampklar gateprotestkultur» i Quebec i april 2001 i slike ordelag:

«Men der ute på gatene, under angrep, var det en atmosfære av nesten totalt samhold. / Fra minutt til minutt følte du at du var midt i et fyrverkeri, en sportsbegivenhet eller en krigssone. Et dumpt smell hørtes hver gang en gassgranat ble avfyrt, og du så opp på himmelen for å følge buen og måle hvor nær deg den ville lande. (...) Dette opptrinnet gjentok seg utallige ganger, mest bevegende for meg lørdag kveld (...).»

Ikke under noen omstendigheter må det gis konsesjoner til lengsel etter og dyrking av krigsskueplassens «totale samhold».

Hele Norges coronakart