Nekrolog over et levende Hamsunsenter

Det finnes kulturperler i distrikt-Norge som fortjener mer oppmerksomhet, og definitivt en mer positiv omtale enn absurde nekrologer.

UTENFOR ALLFARVEI: «Knut Hamsun bodde i Hamarøy, langt opp i Nord. Få turister finner veien dit. Men det betyr ikke at kulturkommentatorer skal harselere med det politiske ønsket om å ta hele landet i bruk og stimulere kulturlivet i distriktene. Tvert imot», skriver Sara Azmeh Rasmussen  Foto:  Grethe Einarsen
UTENFOR ALLFARVEI: «Knut Hamsun bodde i Hamarøy, langt opp i Nord. Få turister finner veien dit. Men det betyr ikke at kulturkommentatorer skal harselere med det politiske ønsket om å ta hele landet i bruk og stimulere kulturlivet i distriktene. Tvert imot», skriver Sara Azmeh Rasmussen Foto: Grethe EinarsenVis mer
Debattinnlegg

Aftenpostens kommentator, Ingunn Økland, skriver en nekrolog over et levende og ungt Hamsunsenter. Hun bryter i tillegg med sjangeren med en nedvurderende omtale. Kommentaren «I ensom majestet» (12.09) blir derfor en merkelig lesing. Hvorvidt kulturkommentatoren baserer sin vurdering på tilgjengelig informasjon alene og uten å ha satt sin fot i senteret, vet jeg ikke med sikkerhet. Men jeg blir tilbøyelig til å tro at dødsdommen er resultat av kontorarbeid med trange frister. Selv har jeg besøkt Hamsunsenteret. Det skjedde etter at jeg hadde nektet å delta på Hamsundagene i 2012. Jeg reiste til Hamarøy for å markere et skille mellom kritikk av selve festivalen på den ene siden, og en erkjennelse av at Hamsuns forfatterskap og liv er høyst relevant og viktig på den andre siden. Da jeg gikk inn i senteret hadde jeg blandede følelser. Hvorfor bygge et flott hus til minne om en nazist, undret jeg. Men jeg kom ut med fascinasjon og en sterk følelse av indre uro. Denne kombinasjonen kan bare skapes av genuine kulturopplevelser. Det unike huset i Hamarøy var ikke bare arkitektonisk imponerende og annerledes. Sjelden har jeg vært et sted der form og innhold, arkitektur og utstilling, smelter sammen. Å løsrive bygget fra utstillingen er derfor en skivebom. Utstillingen var ikke det jeg fryktet - en hyllest til en Nobelprisvinner i litteratur - men en nyansert historisk skildring om Norge før og etter krigen, og en beretning om et komplekst menneske.

Økland peker på lave besøkstall og at bare én utenlandsk akademiker har hatt et forskningsopphold i Hamsunsenteret. Det er ingen tvil om at det må jobbes mer aktivt med markedsføringen av senteret, både nasjonalt og internasjonalt. Det er likevel arrogant og urimelig å forvente det samme aktivitetsnivået av et senter i bygde-Nord, som et Ibsen senter som ligger et steinkast fra slottet og Karl Johan, noe Økland implisitt gjør. Knut Hamsun bodde i Hamarøy, langt opp i Nord. Få turister finner veien dit. Men det betyr ikke at kulturkommentatorer skal harselere med det politiske ønsket om å ta hele landet i bruk og stimulere kulturlivet i distriktene. Tvert imot.

Hamsunsenteret vil alltid være spesielt. Det vil neppe tiltrekke det samme antallet besøkere, gjesteforskere og studenter som andre sentre med større tematisk bredde og sentral beliggenhet. Jeg er likevel av den oppfatning at kultursentre er noe annet enn kjøpesentre. Deres eksistensberettigelse avhenger ikke av antall betalende kunder, men av å spille en rolle i formidlingen av landets kultur og historie. For min del var besøket i Hamsunsenteret uforglemmelig. Til sammenlikning har det ikke satt seg dype spor etter mine besøk i berømte og overdådige Vasa-museet, nasjonalmuseene i Oslo og Stockholm og Munch-museet på Tøyen, for å nevne noen eksempler. Det finnes kulturperler i distrikt-Norge som fortjener mer oppmerksomhet, og definitivt en mer positiv omtale enn absurde nekrologer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.