BOKDEBATT: Bokhandlerbransjen har den siste tida fått krass kritikk for at bokhandlernes bokråd, som bestemmer hvilke bøker kjedene skal kjøpe inn sentralt, har for mye makt. Hvem som sitter i disse bokrådene, vil ikke kjedene fortelle. Foto: Thomas Rasmus Skaug/Dagbladet
BOKDEBATT: Bokhandlerbransjen har den siste tida fått krass kritikk for at bokhandlernes bokråd, som bestemmer hvilke bøker kjedene skal kjøpe inn sentralt, har for mye makt. Hvem som sitter i disse bokrådene, vil ikke kjedene fortelle. Foto: Thomas Rasmus Skaug/DagbladetVis mer

Nekter å fortelle hvem som bestemmer hvilke bøker som havner i butikkene

Tause om de mektige bokrådene.

(Dagbladet): I disse dager avgjør bokhandlerkjedene hvilke bøker de vil satse mest på til høsten.

Hvert halvår går forlagene fra kjede til kjede og presenterer sine beste bøker for såkalte «bokråd»: Grupper av utvalgte bokhandlere som bestemmer hvilke bøker den enkelte bokhandlerkjeden skal kjøpe inn sentralt og kjøre kampanjer på i butikkene.

Bokrådsmøtene er viktige for forlagene. Litt for viktige, mener enkelte.

«De såkalt «kategoriansvarlige» innkjøpssjefene i kjedene er i ferd med å bli de mektigste personene i bransjen vår, med en unik definisjonsmakt over hvilke forfattere som skal nå fram til leserne», skriver informasjonssjef i Spartacus, Eivind Løvdal Refsnes, i en kronikk i siste utgave av Prosa.

- Stor makt Både han og flere andre forlagsfolk har de siste ukene gått ut i Klassekampen og kritisert «kjedifiseringen» av bokhandlerbransen.

- Bokrådene har veldig stor makt. Jeg tror den makten bare vil bli større, så lenge bestillingsfunksjonene lokalt svekkes og kjedene sentralt tar over, sier Løvdal Refsnes til Dagbladet.

De siste åra har det blitt vanskeligere å selge inn bøker til lokale bokhandlere, dersom de ikke blir valgt ut av bokrådene, mener han. Det er særlig en utfordring med bøker av ukjente forfattere, ettersom forlagene får svært kort tid til å fortelle om dem. Ofte er de ikke engang er ferdigskrevne når de presentres for bokrådene.

Men hvem sitter egentlig i disse bokrådene?

Det holder bokhandlerkjedene hemmelig.

Viser til personvern - Vi driver forretningsvirksomhet i konkurranse med andre og ønsker derfor å dele minst mulig informasjon om hvordan vi ivaretar våre kjerneprosesser. Vi har også hensyn til ansatte og leverandører som skal ivaretas, svarer John Thomasgaard, administrerende direktør i Norli Libris, på spørsmål om hvorfor han ikke vil oppgi navnene på medlemmene i bokrådet.

Også Tanum og Notabene holder navnene på sine bokrådsmedlemmer hemmelig. Begge viser til intern policy og medarbeideransvar.

- Av hensyn til virksomhetens retningslinjer, personvern og den enkelte medarbeider ønsker vi ikke å oppgi navn, skriver Stian Simonsen, administrerende direktør i Notabene, i en mail til Dagbladet.

Bokhandlere landet rundt Innkjøpssjef Jon Georg Husby i Ark oppgir at tre av medlemmene i deres bokråd er de kategoriansvarlige ved hovedkontoret: Jan-Frode Brenna Hansen (skjønnlitteratur), Marit Eggen Grue (barn og ungdom og engelsk litteratur), og Hilde Ramsgard (generell). I tillegg består bokrådet av en kategoriassistent og seks bokhandlere, som han ikke vil ut med navn på, utover å opplyse at de kommer fra butikker landet rundt.

Eivind Løvdal Refsnes i Spartacus tror bokhandlerkjedene ikke har tatt helt innover seg hvor mye makt medlemmene i bokrådene har.

- Jeg tror kanskje at man ikke har vært helt bevisst på hvor sterk denne innflytelsen har blitt, sier han.

Kjøper bøker hele året Men direktørene i både Norli Libris, Ark og Tanum fastholder overfor Dagbladet at de enkelte butikkene står fritt til å kjøpe inn de titlene de ønsker, uavhengig av bokrådene.

- Forlagene er i tillegg også velkomne til å presentere bøker for innkjøperne uavhengig av møtet med bokrådet. Tanum har derfor tett dialog med forlagene gjennom hele året, skriver Tanum-direktør Anne-Regine Bakstad i en e-post til Dagbladet.

John Thomasgaard i Norli Libris mener at kjeden nå kjøper inn færre bøker på et tidlig tidspunkt, nettopp for å kunne ha fleksibilitet til å velge nye titler etter hvert.

- Jeg forstår kritikken slik at mange mener vi burde tatt mye større risiko, det gjorde Norli før og det gikk ikke bra, sier han.