Nellie McKay

Nellie flommer over av talent.

CD: Nellie McKay (19) er som en hvit ølbuleversjon av Alicia Keys. Den veslevoksne newyorkeren har et skeivt blikk på livet og en stemme som en førti år gammel kabaretsangerinne. I tillegg har hun et særdeles schizofrent forhold til sjangerblanding. Nellie mikser jazz, Tin Pan Alley og spoken word med atferdsproblemer og dyrevern. «Get Away From Me» er som et rotete tenåringsrom. Det skjer noe på absolutt alle kanter. «Manhattan Avenue» kunne vært et utdrag fra en romantisk komedie med Tom Hanks og Meg Ryan. På den sjarmerende og småalkoholiserte «Ding Dong» synger hun «My cat died and I quickly poured myself some gin». Og på «I Wanna Get Married» blander hun besk samfunnssatire med taffelmusikk. Det er spennende, men også en smule overveldende. Og når skiva i utgangspunktet trenger et fastere grep, ja, da blir et dobbeltalbum litt for mye av det gode.