UNDERHOLDER:  Asher Roth har ikke altfor mange triks på baklomma, men han klarer å lage party med det han har til rådighet. Foto: Nina Hansen
UNDERHOLDER: Asher Roth har ikke altfor mange triks på baklomma, men han klarer å lage party med det han har til rådighet. Foto: Nina HansenVis mer

Nerdenes hevn?

Uhøytidelig hiphop-fest på Øya.

KONSERT: (Dagbladet.no) Den amerikanske rapperen Asher Roth har blitt et aldri så lite fenomen blant den nye generasjonen av aspirerende jurister, handelsmenn og høyskolefolk med et bankende hiphop-hjerte.

Roth har verken en AK 47 under senga eller snakker om å lange crack i en eller annen luguber forstad. Han nøyer seg med litt gressrøyking, pizzagnafsing og ølpimping som seg hør og bør når man går på college.

Debutalbumet «Asleep in the Bread Aisle» er ingen genistrek, men den har sine øyeblikk. «She Don?t Wanna Man», «La Di Da» og selvsagt «I Love College» er lett omsettelig hiphop, for å gjøre det enkelt - i Eminem-gata, som er skreddersydd for å lage fest og ikke så mye annet.

Det er også disse sangene som redder Asher Roths Øya-konsert. «Blunt Crusin´» drukner helt i øredøvende trommer og starten av konserten koker mer bort i fjas og tullsnakk enn stor musikk.

Men han klarer uansett noe få andre artister har maktet på denne festivalen: å få publikum til å koke. Og det gjorde det med økende styrke konserten gjennom frem til den åpenbare finalen «I Love College».

Han har ikke mange strenger å spille på og det er bare så vidt det holder til de 45 minuttene han leverer. Men av og til holder det med enkle «power chords», som det heter på gitarspråket.