Nerdenes hevn

Tegneseriefestivalen Raptus, som ble arrangert for femte gang i Bergen i helga, var igjen en suksess.

Mellom 3500 og 4000 tegneserieentusiaster var innom, og ett tusen spesialutgaver av Pondus ble revet bort på to timer. Frode Øverlis fotballgale figur er blitt en gigantsuksess. Pondus er den første norske tegneserien som kommer som månedsalbum, og de to første utgavene, trykt i et opplag på 50000 hver, er utsolgt fra de fleste bladhyller. Pondus danker ut alle andre tegneserier som er til salgs i Norge, med unntak av Donald . Tommy & Tigern , Billy , Ernie og alle de andre blir smågutter i forhold.

På Grünerløkka i Oslo får tegneserien sin egen avdeling på det lokale biblioteket. Tegneseriekritiker Morten Harper sier til VG at norske tegneserier i dag har en utbredelse og et mangfold som er enestående i historisk sammenheng.

  • Han trekker fram Norsk kulturråd, som de siste ti årene har hatt flere hundre tusen kroner øremerket til fødselshjelp for tegneseriealbum. Pågangen har vært enorm, og selv om ingen har kunnet leve av støtten fra Kulturrådet, har den tydeligvis stimulert serieskaperne.

Likevel er det hos kjøperne at den største revolusjonen har skjedd. Norske tegneserier selger.

At tilfanget og mangfoldet har økt, er det liten tvil om, likevel må det ha skjedd noe med holdningene til kjøperne. Tegneserier er ikke lenger bare for spesielt interesserte, som tidligere attpåtil ble mistenkt for å lese dem fordi de fant bøker for vanskelige. Det er blitt stuereint å lese tegneserier, kult til og med.

  • Det er fortsatt et maskulint fenomen, det er nok flest gutter som både tegner og leser seriene. Men jentene er i siget. Karine Haaland fikk Dagbladets tegneseriepris da den ble delt ut for første gang for to år siden, og Lise Myhres album

Nemi har solgt 10000 eksemplarer foreløpig.

Alle de største norske avisene med respekt for seg selv trykker daglig striper av norske tegnere, bare i Dagbladet kan du hver dag lese om både Pondus og Nemi, og til enhver tid én gjesteserie.

  • Årsakene til tegneserienes økte status er sikkert mange, og som Morten Harper påpeker har tilfeldighetene sikkert en finger med i spillet her også.

Men tegneserienerdene, gutta som stengte seg inne på rommene sine hver tirsdag gjennom syttitallet og frydet seg over ukas Donald, er blitt voksne. Og de har fortsatt å kjøpe og lese serier. Heldigvis.

Pondus