Anmeldelse: «Bortført» på TV 2

Nervepirrende norsk-israelsk gisseldrama

Den norske kvinnen som blir kidnappet av IS er langt fra den eneste som får kniven mot strupen, i TV 2s internasjonale storsatsing «Bortført».

«BORTFØRT»: Ei norsk jente og to israelske venner blir bortført av IS-krigere i den nye TV 2-serien, som er et samarbeid mellom norske og israelske serieskapere. Trailer: TV 2 Vis mer
Publisert

«Bortført»

Thrillerserie

Tidspunkt: Søndag 11. april
Beskrivelse: Ambisiøst og brutalt thrillersamarbeid mellom Norge og Israel, om ungdommer som blir kidnappet av IS.
Kanal: TV 2 og TV 2 Sumo

«Bombene regner over Gaza mens israelske ledere forsøker å dekke over egne fatale feil.»
Se alle anmeldelser

TV 2-serien «Bortført» åpner med et sjokkartet foreldremareritt. Først får Alex (Anneke von der Lippe) og Karl (Anders T. Andersen) vite at datteren deres, medisinstudenten Pia (Andrea Berntzen), har reist på en plutselig ferie til Israel. Straks etter er hun kidnappet av IS, etter en svipptur med venner til Egypt.

Hvorfor dro Pia til Israel i utgangspunktet? Hva vil kidnapperne? Og hvor langt er Pias foreldre, samt norske, israelske og egyptiske myndigheter, for ikke å glemme Hamas og dessuten flere privatpersoner med egne agendaer, villige til å gå for å få tre ungdommer ut av Sinai-ørkenen?

Norsk-israelsk samarbeid

Det er altså ikke «bare» en kidnappingsthriller vi får servert i denne ambisiøse norsk-israelske samproduksjonen, men derimot en «Homeland»-aktig internasjonal thriller med tvister og forgreininger. Når norske serieskapere først skal slå seg sammen med israelske, er det ikke så dumt å satse på noe slikt - det var tross alt israelerne som laget forløperen til nevnte «Homeland», og siden har de fulgt opp med flere sterke og actionfylte dramaer, som «Valley of Tears» og «Fauda».

«Bortført» ser absolutt ut til å ha tjent på den erfaringen. Serien har både nervepirrende høypulsscener og troverdige actionsekvenser, langt stødigere enn det meste annet jeg har sett fra norske serieskapere de siste åra.

Dette er heller ingen ublu israelreklame, eller norgesreklame, for den saks skyld. Bombene regner over Gaza mens israelske ledere forsøker å dekke over egne fatale feil. Og midt i kampens hete - praktisk talt - står en norsk eks-diplomat som gjentatte ganger blir stilt til veggs for den naive Oslo-avtalen.

Oslo-avtalen

Alex jobbet nemlig med fredsprosessen på 90-tallet, og ble således kjent med sentrale skikkelser fra begge sider av konflikten. Som nå er supersentrale, i den grad at det nesten er litt komisk når Alex' palestinske venninne Layla (Raida Adon) irettesetter henne ved å si at «du må forstå at dette er som om jeg skulle ha troppet opp i Oslo og forlangt at du straks presenterte meg for statsministeren deres». I denne serien føles jo ikke en sånn forespørsel som noen big deal.

Det er en del hendige snarveier og ikke helt troverdige tilfeldigheter her, og flere av rollefigurene gjør skjebnesvangre valg som serien ikke alltid tar seg ordentlig tid til å forklare bakgrunnen for. Det gjør at valgene framstår mer irrasjonelle enn de hadde trengt å være. Enda flere tydelige pressfaktorer og mer rom for psykologisk dybde i karaktertegningene kunne løftet serien. Særlig i forbindelse med den litt klisjébefengte breaking bad-tråden som rulles ut i de fire episodene vi har fått se. Den knytter seg til Alex' gamle venn Arif (Amos Tamam), nå mulig statsministerkandidat i Israel, og for øvrig et glansbilde av en politiker og familiemann.

Heldigvis er Tamam er en sterk skuespiller. Anneke von der Lippe storspiller også som hardt pressede Alex. Og kanskje dukker det opp flere pressfaktorer som avsløres etter hvert? For dette er en serie som iallfall gir seg ut for å bugne av hemmeligheter (uttalt i overkant bokstavelig i en samtale mellom Karl og Alex allerede i første episode, med den mildt sagt unødvendige replikken «Hva er det du ikke forteller meg?!»). Det gjør det fristende å bli sittende foran skjermen.

Gisseldrama

Selv om vi ser merkelig lite til norsk politi og politikere, for ikke å snakke om norsk media (for å være litt navlebeskuende), får serien godt fram krysspresset det israelske politiet og myndighetene står i i forbindelse med gisselsituasjoner. «Den offisielle linjen er at vi ikke forhandler med terrorister», gjentas det stadig, både i Oslo og Jerusalem, og det er lett å forstå hvorfor. Samtidig er det vanskelig å være prinsippfast når det er ditt eget barn som sitter med kniven mot strupen.

«Bortført» er en brutal serie, selvsagt. Spenningen hviler på trusselen om det grusomme og groteske, og det at ofrene er så unge, gjør det ekstra ille. Samtidig er det vanskelig å se serien uten å ha i bakhodet hva som faktisk har skjedd med en norsk kvinne på ørkenferie, for ikke så altfor lenge siden.

Det gjør det til et vågalt prosjekt fra TV 2s side, men det oppleves ikke spekulativt. Internasjonale thrillere er nødt til å bevege seg tett på virkeligheten, for å kunne framstå så aktuelle som sjangeren krever. Blandingen av personlige kriser og høyt storpolitisk spill gjør historien identifiserbar, og gir den samtidig et skinn av viktighet. Alt dette er på plass i «Bortført».

Spørsmålet er om serien klarer å holde spenningen oppe gjennom hele ti episoder. Det krever mange nye - og troverdige - omdreininger.

  • Anmeldelsen er basert på fire av ti episoder.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer