Nerveskrapende bra

Sverre Knudsen har all grunn til å være stolt av sin roman «Berettiget».

Nikolai Hjelm og Axel Hov vokste opp, startet band og ble politisk forfulgt etter at de ga ut lp-en «Album», hvor de benyttet seg av opptak som viste at øvrigheten overvåker hva de definerer som samfunnsfiendtlige grupperinger.

Axel stakk til skogs og Nikolai gikk i indre eksil i byen, og nå treffes de bare når Axel kommer til byen for å arrangere Vår- og Høstblot på Hallen, en gammel fabrikkbygning Axel har arvet etter faren sin. Hallen fungerer i dag som multikunstnerisk fristed under ledelse av den driftige Sushi.

Her holder den brautende og flåkjefta billedhoggeren André hus. Han hinter Nikolai om at det muligens er ugler i alternativmosen. Axel har drevet shady business med Hallen som utgangspunkt.

Forkvaklet

Neste gang Nikolai treffer André sover han den store søvnen under en av sine egne skulpturer. Nikolai blir innkalt til avhør, men politiet er utelukkende interessert i om han har vært i kontakt med Axel i det siste. Sverre Knudsen har med «Berettiget» levert en nerveskrapende roman om vår egen samtid. En roman uten de store fakter om et forkvaklet menneskesinn.

Knudsen skildrer med synkopert innsikt en mann som nekter å se det opplagte i øynene, som heller manipulerer og pusler sammen sin egen sannhet. Nikolai Hjelm leter ubevisst etter årsaker og ansvar alle andre steder enn hos seg selv. Samtidig viser Knudsen en usikker mann, en mann som er redd for åpne plasser og uvennlige gater. Nikolai Hjelm tar heller drosje for å legge et ubehagelig kvartal av byen bak seg enn å utsette seg for de farene en paranoid fotgjenger føler seg truet av.

«Berettiget» handler om kameratskap og svik, om lojalitet og isolasjon. Språklig leverer Knudsen en ren og stram fortelling i et urbant riksmål. Avkledningen av Oslos rock- og påståtte alternative kunstmiljø er suveren, og dialogen glitrer i sin blanding av rocka bymål og kvasiintellektuelt pompøspreik.

Obduserer

«Berettiget» skildrer den teknologiske informasjonsvirkelighetens diktatur i den psykologiske spenningsromanens drakt. Knudsen obduserer et moderne storbysamfunn hvor angsten for åpne plasser symboliserer frykten for ærlighet og hvor grensene mellom kunst og kreativ datamanipulering kontra overvåking, trakassering og forfølgelse er visket ut. Nikolai Hjelm er en lukket mann, han foretrekker å bruke øreplugger for å stenge lyden av den organiske verden ute. Lyden av blod og benpiper gjør Nikolai usikker, han vil heller skape sine egne.

Slik kan han leve inne i sitt eget hode, uten å måtte forholde seg til menneskene rundt seg. Han oppfatter ikke signaler, han forstår ikke behov. Alt kretser rundt Nikolai og hans tvangstanker og hans manglende forståelse av sin egen isolasjon.

Løgner

Romanen skrur seg sakte til, og ved å la Nikolai konstant fordreie sannheten holdes leseren i det uvisse, man vet aldri helt når man kan stole på det Nikolai forteller. Knudsens roman minner på mange måter om brødrene Coens mesterfilm «Barton Fink». En film som viser hvor lett vi blir lurt når vi stoler på at det fortelleren ser er sant. Nikolai Hjelm er en utkrøpen løgner, han syr sammen en samplet sannhet, og leseren lures ut på villspor og må ta i bruk instinkt og gjetninger. Den intense følelsen av usikkerhet Knudsen etablerer finner klangbunn hos leseren. Knudsen bruker datateknologi som grunningrediens i thrillerplottet. Det både sparker i gang fortellingen og setter sluttstrek for den. Avlytting og innspilling, elektronisk gjenskaping av lyd og datamanipulering. Etterlikner kunsten livet, eller omvendt? Hva er sannhet og når blir den til løgn? «Berettiget» er en roman som sklir deg nær (innpå livet), og som Sverre Knudsen har all grunn til å være stolt over.