SOKKESTJELER: Den sokkestjelende månekameleonen er en av de mange ytterst truende dyrearter som befolker Jo Nesbøs Doktor Proktor-univers. Nå stilles både den og en rekke andre skumle skapninger ut på Zoologisk museum i Oslo. Forfatteren selv er foreløpig ikke-museal og i full gang med en ny Harry Hole-roman som utkommer neste år, muligens allerede sommerstid. 
Alle foto: Bjørn Langsem
SOKKESTJELER: Den sokkestjelende månekameleonen er en av de mange ytterst truende dyrearter som befolker Jo Nesbøs Doktor Proktor-univers. Nå stilles både den og en rekke andre skumle skapninger ut på Zoologisk museum i Oslo. Forfatteren selv er foreløpig ikke-museal og i full gang med en ny Harry Hole-roman som utkommer neste år, muligens allerede sommerstid. Alle foto: Bjørn LangsemVis mer

Nesbø er fanget i Doktor Proktor-fella

Blir presset av kidsa til å skrive flere Proktor-bøker.

||| • Les anmeldelsen av «Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje» her.

I går ble «Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje», den tredje og etter planen siste Doktor Proktor-boka, lansert med åpning av utstillingen «Dyr du skulle ønske ikke fantes» på Zoologisk museum i Oslo.

Her har animatør Pjotr Sapegin gjenskapt månekameleonen, den mongolske vannrotta, nattsoppen og et tjuetall andre skumle Proktor-skapninger i full størrelse.

MER: Jo Nesbø fikk klar melding fra kjernepublikum i går:

«Mer Doktor Proktor Takk!»
MER: Jo Nesbø fikk klar melding fra kjernepublikum i går: «Mer Doktor Proktor Takk!» Vis mer

Utstillingen «Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr du skulle ønske ikke fantes» skal stå fram til nyttår, som en potensiell barne- og foreldremagnet på Tøyen. I samme slengen inviterte Aschehoug alle barn mellom 5 og 14 år til konkurranse om den fineste tegningen av et slikt skrekkdyr.

Dermed fikk Doktor Proktor-industrien nok en kraftig omdreining.

Hardt press
120000 solgte av de to første bøkene, salg til 22 land, Doktor Proktor-krus og Doktor Proktor-matbokser og ikke minst boka «Dyr du skulle ønske ikke fantes» er gode argumenter for videre drift. I går la et halvt hundre skolebarn fra Lilleaker og Kampen ytterligere press på Nesbø med et høylytt «jaaa!!!» da han i et ubetenksomt øyeblikk spurte om han burde skrive en fjerde bok.

- Jeg malte meg selv inne i et hjørne der, sier han. —Jeg hadde planlagt tre bøker, men reaksjonen inspirerer til å skrive en til.

- Er Doktor Proktor og Harry Hole i ferd med å bli to like tungt bærende stolper i forfatterskapet ditt?

- Nei, Harry Hole-serien er jo kommet lenger. Men jeg kan si at Doktor Proktor har tatt mye mer av oppmerksomheten min enn jeg hadde planlagt da jeg begynte å skrive den. Grunnen til at det i det hele tatt ble tre bøker, er at jeg var ute og syklet da agenten min ringte og sa at Tyskland var interessert i å kjøpe den første boka. All trafikken gjorde at jeg ikke hørte hva han sa, så jeg svarte bare «ja, ja, ja» og la på. Tre uker seinere fikk jeg en ferdig undertegnet kontrakt på tre bøker.

Fantasi
- Den nye boka er nokså ellevill, gir du fantasien ditt totalt fritt spillerom?

- Det kan ikke være anarki, anarki er kjedelig. Det må eksistere regler og en orden i kaoset. Men det morsomme ved å skrive for barn, er at barn hver eneste dag forholder seg til en verden som fortoner seg absurd. De får stadig ny informasjon som snur opp ned på verdensbildet deres, så når det kommer en månekameleon og en trussel om at verdens undergang er nær, er ikke det noe spesielt oppsiktsvekkende for dem. Barn takler den type informasjon mye bedre enn vi voksne gjør.

- «Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje» er frodig, men også infam samfunnsharselas?

- Jeg bruker jo samtida som et bakbilde, og det er en voksen som forteller. Jeg prøver ikke å være barn når jeg forteller, jeg er en mann som står rett opp og ned og forteller, slik folkeeventyrene i sin tid ble fortalt. Dette er voksne fortellinger som barn liker, og det viktigste grepet er at det er barn som spiller rollene, er heltene og også skurkene i historien.

- Du introduserer Hallvard Tenoresen, en svensk kordirigent som vinner en korkonkurranse på tv og utnytter populariteten til å la seg stemme inn som president i Norge?

- Det er for så vidt en kommentar til at vinneren av «Idol» i USA i 2004 fikk flere stemmer enn hva George W. Bush oppnådde ved presidentvalget det året. Hvorfor ikke likegodt velge en realitystjerne til president med én gang?