Nesbø fra suksess til suksess

Han har byttet kontinent, men ikke miljø i krimroman nummer to. I «Kakerlakkene» skildrer Jo Nesbø Bangkok fra skyggesida, der sex-turistene legger igjen noen baht og ødelegger noen liv i jakten på nytelse. Nå er boka valgt til hovedbok i Bokklubben Nye Bøker også. Det betyr 50 000 solgte bøker i en fei.

Skulle du dra kjensel på noen eller noe i romanen, er det ikke sikkert du er helt på jordet.

- Men ingen personer eller hendelser i boka bør forveksles med virkelige personer eller hendelser. Til det er virkeligheten altfor lite troverdig, humrer Nesbø, og siterer fra forordet.

På fylla

Det er fortsatt politimannen Harry Hole, en «nabo» av Nesbø i Oslo, som fører an. Men mens den kritikerapplauderte og prisbelønte debutromanen utspant seg i Sydney, er Hole nå på oppdrag i Bangkok. En norsk ambassadør er myrdet, attpåtil en gammel KrF.-politiker og studievenn av Statsministeren. Litt leit da, at han blir funnet død på horehus. Det passer norske myndigheter skrekkelig dårlig, og siden Hole er på fylla likevel, mener UD og politisjefen at det beste de kan gjøre er å sende Hole til Bangkok, slik at saken ikke blir oppklart, men heller dysset ned.

- Jeg har lagt boka og det politiske bakteppet så nær norsk virkelighet som mulig for å skape en følelse av nåtid heller enn av politisk kommentar.

- Men det er mange sterke politiske kommentarer i boka?

- Det er vanskelig å skrive en setning uten at det blir litt politisk, men verken i denne romanen eller den første hadde jeg et klart formulert politisk budskap. Personene er politiske, men jeg prøver å ha full takhøyde. Temaet er veldig betent. De pedofile er vår tids mediemonstre, slik de homofile var det i mellomkrigsåra. Men de pedofile kan ikke leve ut sin legning uten å begå overgrep, fastslår han.

Høye forventninger

Nesbø kom susende i fjor høst, sopte med seg Rivertonprisen, Glassnøkkelen og ualminnelig gode kritikker i inn- og utland. Hvordan er det da å skulle sette seg ned for å skrive bok nummer to...

- I skriveprosessen er det jeg holder på med så altoppslukende at slikt ikke er i tankene mine i det hele tatt. Men nå i lanseringsprosessen merker jeg at priser og kritikker har ført til en viss forventning, sier Nesbø.

I to og en halv måned bodde han i Bangkok, jobbet ti-timersdag, sugde til seg intrykk og informasjon.

- Selve det å skrive er en ensom ting. Du blir din egen kritiker hele veien. Å skrive er ikke det verste, men å lese igjennom. Enkelte dager får man ikke skrevet ett eneste ord, men man vraker en haug med sider og fjerner seg fra målet; ferdig roman. Det har nok noe med de daglige svingningene å gjøre, vedgår han.

Men Nesbø nekter for at det er angstfremkallende å skulle følge opp noe så fremgangsrikt som «Flaggermusmannen».

- Nei, Rivertonprisen spøker ikke i bakgrunnen. Jeg har vært skrivende så lenge, med sangtekster og prosa, at jeg kjenner meg sjøl og veit hva jeg vil. Og jeg har lært at publikums gunst er en ustabil ting. Man bare seg sjøl å stole på, slutter Jo Nesbø.

Onsdag fra klokka 12.00 møter du Jo Nesbø til nettprat i Dagbladet på nettet.