I løpet av ei uke har Aschehoug forlag solgt 160 000 eksemplarer av Jo Nesbøs «Snømannen». Mens 90 000 bøker har gått ut til bokhandlene, har tre forskjellige bokklubber forhåndssolgt 70 000 eksemplarer av den syvende romanen om politimannen Harry Hole.
Dette er norgeshistorie, sier kommunikasjonssjef Even Råkil i Aschehoug om det som sannsynligvis er den hurtigst selgende norske romanen noensinne.
Geir Hjorthol, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskulen i Volda, tror mye av Nesbøs popularitet skyldes hovedpersonen Harry Hole.
Antihelt
Harry Hole er en veldig tydelig antihelt, forklarer han.
En populærkulturell helt må ha mytiske dimensjoner, han eller hun skal være større enn oss og samtidig lik oss. De må være menneskelige og ha sine svakheter, ellers blir det kjedelig. Slik er det med Harry Hole, som har problemer med alkoholen og med ekteskapet. Vi kan kjenne oss igjen i ham og se opp til ham samtidig.
Hjorthol synes også Nesbø er flink til å lage spennende intriger.
Han klarer å drive spenningen opp på et høyt nivå og holde fast i leseren helt til siste slutt. Og så skriver han godt, noe som ikke er en selvfølge i krimsjangeren.
Også Nils Nordberg, krimekspert og regissør i Radioteatret i NRK, berømmer Nesbøs gode språk.
Bragden er å få gutta til å lese, og Nesbø har klart å fange både mannlige og kvinnelige lesere, mener han.
En fare for seg selv
De fleste norske kriminalromaner er rene mysterier, men Nesbø legger inn et sterkt element av thriller og lar spenningen stå sentralt.
Hva er likhetene og forskjellene mellom Nesbøs bøker og den hardkokte krimtradisjonen?
Harry Hole er jo en etterlikning av detektiver som Philip Marlowe og Varg Veum, men Nesbø har tatt figuren et steg videre, sier Nordberg.
Harry er en alkoholiker som har drept en kollega i fylla. Han har et sterkt skyldkompleks, og er en fare for seg selv. Å følge ham er som å følge en linedanser. Risikoen er der konstant, samtidig som han er en tøffing.
Ingen fornyer
Vil Harry Hole-bøkene bli klassikere?
Det skal vel litt til, sier Hjorthol.
Klassikerne i krimlitteraturen har ofte vært sjangerfornyende i større grad. Nesbø går tydelig inn i tradisjonen og er svært dyktig til å bruke sjangerens grep, men han er ingen fornyer.
Nils Nordberg er ikke enig.
Jeg har følelsen av at Nesbøs bøker vil bli stående, og at de kan bli trykket opp igjen om tretti år, sier han.
