MISTET MAKT: Ord er viktige, men de har en helt annen tyngde og evne til provokasjon når de kommer fra ansvarlig statsråd på et felt - enn når de kommer fra en menig stortingsrepresentant i et regjeringsparti. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MISTET MAKT: Ord er viktige, men de har en helt annen tyngde og evne til provokasjon når de kommer fra ansvarlig statsråd på et felt - enn når de kommer fra en menig stortingsrepresentant i et regjeringsparti. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep

Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven.

Kommentar

En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig.

Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren.

Listhaug vil framover fortsatt komme med uverdige utfall mot sine meningsmotstandere. Men fra nå av vil hun gjøre det fra Stortinget, ikke regjeringskontorene.

Norge var to timer unna en mulig regjeringskrise. En hvilken som helst annen statsråd ville trukket seg lenge før det gikk så langt. I to uker har Listhaug trosset statsministeren i full offentlighet og satt sin egen karriere foran både partiet, regjeringen og landets beste. Likevel har hun ikke fått sparken. Kommentatorer har omtalt henne som urørlig. Frykten har vært stor for hva Sylvi Listhaug kan finne på i Stortinget. Den frykten har vært overdreven.

Som statsråd har Sylvi Listhaug satt dagsorden for en samlet offentlighet gjentatte ganger. Hennes varemerke har vært ikke-parlamentarisk ordbruk og harde utspill mot meningsmotstandere og om innvandrere. Hun har fått bred dekning i alle kanaler, enten hun har snakket om «imamsleiking», innvandrere som blir «båret på gullstol inn i Norge» eller karakterisert overgripere som «monstre».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da hun dro til Rinkeby en uke før valget, fulgte et samlet pressekorps hvert skritt og utsagn minutt for minutt. Listhaug dominerte nyhetsbildet totalt. Det samme vil ikke skje neste gang.

Når ansvarlig statsråd vil illustrere «svenske tilstander» på sitt felt og fornærme nabolandet, er det pressens plikt å dekke både besøket og debatten. Når en justisminister har en stempling og en ordbruk i strid med faglige råd og skikk på eget fagfelt, er det et linjeskifte som må diskuteres og problematiseres. At en innvandrings- og inkluderingsminister jublende deler en kritisk reportasje om at Norge sender enslige barn til Afghanistan med påskriften «Lik og del!» er sjokkerende, provoserende og må møtes med kritikk.

Men det er ikke det samme når en stortingsrepresentant sier det. Ord er viktige, men de har en helt annen tyngde og evne til provokasjon når de kommer fra ansvarlig statsråd på et felt - enn når de kommer fra en menig stortingsrepresentant i et regjeringsparti.

Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. Men det er en fløy i et fløyparti der det i dag er bred oppslutning om strategien som ansvarlig regjeringsparti. Listhaug er omstridt også internt i partiet og i stortingsgruppa.

Den siste tida før Facebook-posten som førte til hennes avgang har dessuten Listhaug mistet oppslutning blant egne kjernevelgere. Hun appellerer til innvandringskritiske velgere og har bygget oppslutning i kristenkonservative miljøer. Men hennes provokasjoner har gjort det vanskeligere å få gjennomført en strengere innvandrings- og asylpolitikk. Og hennes ferske støtte til politiets brudd på kirkeasylet i en vigslet frikirke har provosert nettopp de kristne miljøene som trodde hun var på deres side.

Sylvi Listhaug kan framover flytte grenser for hva som sies fra Stortingets talerstol. Hun kan bli talsperson på et sentralt felt for Frp. Listhaug vil fortsatt være en viktig politiker for partiet sitt. Men hun vil være mindre viktig enn før.

Listhaug har mistet makt. Den makten er både formell og reell, det forstår hun veldig godt selv. Det var derfor hun var så sint i går morges.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook