Neste stopp Stockholm

Avvist av de store i Norge, plukket opp av et lite, svensk selskap. Briskeby fortsetter musikk-talentenes flukt over grensen.

- Det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre når man er uetablert. Når man er ung og dum, for å si det sånn.

Mannen som bekjenner dette er Briskebys trommeslager Claus. Sammen med Lise, Bård og Bjørn - alle «i midten av tjueåra» - utgjør han bandet Briskeby. Som selvsagt ikke kommer fra en av Oslo vestkants mindre spennende trikkestopper. Herrene i Briskeby er fra Larvik, vokalist Lise er fra Tønsberg. Men alle er enige om at Briskeby er et kult sted å bo - muligens motsatsen til Grünerløkka, og kanskje det eneste stedet i Oslo hvor gamle damer fortsatt holder veska si med én hånd.

BRISKEBY TOK DEN sedvanlige runden til de multinasjonale plateselskapene, som - overraskende nok - ikke satte særlig pris på bandets melodiøse chill-out pop. Et møte med Sony endte visstnok opp «som en muntlig i niendeklasse».

- Er ikke det symptomatisk for en platebransje som er full av feite femtiåringer? Norske plateselskaper betrakter jo ikke DJ-er som artister engang, sukker Bjørn, Briskebys gitarist og uoffisielle talsmann.

- Som et lite band tror jeg man bare skal droppe hele den «ringe-på-døra-til-Universal»-greia. Legg det heller ut på nettet, og spill mye ute.

NEVNTE UAVHENGIGE SELSKAP er det nystartede Forward Records. Sist mandag slapp selskapet Briskebys debutsingel «A Song To Whisper». En singel som det stadig mer innflytelsesrike svenske selskapet Svek har lisensiert - med house og drum'n'bass-remikser som ekstra lokkemiddel.

- Det jo en fordel at Svek gir ut remikser av låta vår. Svek har kredibilitet i utlandet. Det har ikke de store norske plateselskapene, understreker Claus, som sikkert kjenner til det faktum at alle Svek-tolvtommere oppnår høye salgstall. Utelukkende fordi det står Svek på coveret.

DERMED KAN BRISKEBY konsentrere seg om andre og viktigere ting. Som det å fremstå som et band . Ikke like lett når de er så «uheldige» å ha en ung og pen frontfigur.

- Vi er helt ferske, og vil jo selvsagt ikke at førsteinnrykket skal være «her-er-enda-en-syngedame-med-bandet-sitt», sier Lise, som oppgitt må innrømme at det ikke alltid er like lett å få gjennomslag for sitt syn. En av Oslos gratisaviser insisterte nylig på å ta bilder bare av Lise.

- Greit, bare folk får med at vi er fire stykker, sier Claus.