<b>VONDE ERFARINGER</b>: «Jeg er tatt av kartet». Slik beskrev en beboer hva han følte etter å ha flyttet på sykehjem. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
VONDE ERFARINGER: «Jeg er tatt av kartet». Slik beskrev en beboer hva han følte etter å ha flyttet på sykehjem. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Nesten 75 prosent av eldre på sykehjem bruker legemidler mot psykiske plager. Det må vi snakke om

De eldre jeg snakker med er ikke redde for å dø. De er redde for å bli maktesløse.

Meninger

- Jeg kan hoppe ut av det vinduet der, det har jeg tenkt på flere ganger. Men jeg har lagt det fra meg nå. Du skjønner, jeg er jo for dårlig til bens, jeg ville ikke klare å komme meg over vinduskarmen.

Den eldre damen som forteller meg dette er liten og krokbøyd, men har verdighet og ro der hun sitter i sin lenestol. Hun har sideskill, neglelakk og en blomstrete omslagskjole fra sekstitallet. Vi er på hennes sykehjemsværelse, og jeg har akkurat spurt henne om hun har hatt tanker om å ta livet sitt.

Eldre mennesker er blant befolkningsgruppene med høyest risiko for selvmord i Norge. Andelen av de mellom 65 og 100 år som begår selvmord er større enn gjennomsnittet for alle aldersgrupper. Særlig utsatte er menn over 80 år. Flertallet av de som tenker på å ta sitt liv har psykiske plager.

Å orke å leve og å ville leve, er noe jeg har snakket mye om i jobben som psykolog på sykehjem, og før dette alderspsykiatrisk poliklinikk.

Noen sier at de er forsont med at livet går mot slutten og venter på døden som en naturlig hendelse. Da trengs det sjeldent at jeg kommer tilbake. Andre sliter så tungt med å komme seg gjennom dagene, og med tanken på tiden foran seg, at de ikke orker å leve lenger.

Den eldre delen av befolkningen har de samme psykiske utfordringene som er vanlig for oss andre, som psykoser, relasjonelle konflikter og rusmisbruk.

Våre aller eldste og sykeste har mest psykiske plager. Rundt 40 prosent av alle på sykehjem anslås å ha depresjonsymptomer, og så kommer alle andre psykiske lidelser i tillegg. En studie fra 2017 fant at nær 75 prosent av sykehjemsbeboere brukte legemidler for psykiske plager. Mest brukt var antidepressiva som hele 40 prosent gikk på.

Det som finnes av fagfolk, kurs og satsning på psykisk helse for eldre i kommunene samsvarer ikke med behovet. For å sette det i perspektiv: Det bor 40 000 mennesker på sykehjem i Norge, og selv vet jeg bare om en håndfull psykologer som jobber med eldre ute i kommunene. Mitt inntrykk er at fagfeltet psykisk helse aldri har fått en ordentlig plass i eldreomsorgen. Det er på høy tid å endre dette.

De fleste eldre jeg prater med har ikke eksistensiell angst, og de er ikke redde for å dø. Vi snakker sjeldent om hva de skulle ha gjort annerledes i livet, eller opplevelsene de aldri rakk. Det som plager dem mest ved alderdommen er bekymringen for å bli syk, gammel og maktesløs. De er redde for å måtte leve med smerter, for å bli pleietrengende, og for å miste styringen over hverdagen helt ned til å måtte vente på andre for å få kommet seg på toalettet. De frykter å måtte leve uten den betydningen de har hatt som mennesker i sitt liv og andres. Du er ikke lenger arbeidstaker, du er ikke forsørger, du er ikke en som bygger verden.

Mange opplever seg selv som en byrde. Mye av det som gjorde deg til deg forsvinner - du var god til å danse, hadde politiske meninger, hadde alltid de beste middagsselskapene. Du var ektefelle, mor, bestemor, noen søster, du hadde laget deg et hjem. Hva har du igjen nå?

Tap av kontroll og verdi, samt frykt for smerter og å bli pleietrengende ble trukket fram som viktige årsaker til at eldre begikk selvmord i en undersøkelse. For noen var selvmordet direkte knyttet til at de hadde fått en kroppslig sykdom, og for noen få til demens. Flertallet hadde likevel ikke store behov for pleie eller bodde på sykehjem, tvert imot klarte de seg relativt godt på egenhånd i sitt eget hjem.

Det er naturligvis veldig vondt å ha det slik. En eldre mann beskrev det for meg: «- Det er som å være et intet. Jeg er tatt av kartet.»

Det var hans opplevelse av hvordan livet hans hadde endret seg fra å kunne klare seg selv hjemme, til det å måtte flytte på sykehjem som følge av sykdom.

Heldigvis er ikke dette det totale bildet av virkeligheten. Det bor mange eldre på sykehjem som har gode liv og føler seg både sett, hørt og respektert. Det virker som om vi mennesker er utstyrt med en naturlig evne til å tåle og tilpasse oss mange av de dramatiske endringene som alderdommen bringer med seg.

Men det snakkes altfor lite om selvmord, psykisk helse og livskvalitet hos de eldre. De er underrepresentert i henvisning og behandling i psykiske helsetjenester. Samfunnet må støtte opp om fastlegekontorene, sykehjemmene og hjemmetjenestene så de lettere kan ta samtalen om livskvalitet, psykiske plager og selvmordstanker.

Vi må fortsette utrettelig med å jobbe for at eldre skal beholde sin egenverdi, verdighet og selvbestemmelse, og for en eldreomsorg som tar vare på hele mennesket, både kropp og psyke. Da hjelper vi ikke bare de sykeste og mest pleietrengende eldre, men også de som fremdeles er oppegående og aktive. Vi hjelper også alle oss andre, som kan frykte hva alderdommen bringer med seg.

Det må være like selvfølgelig å få hjelp for sine psykiske symptomer som for sine somatiske. Dersom du har fått plagsomt eksem på ryggen som du ikke selv kan klare å stelle, så kommer vi fra helse- og omsorgssektoren og smører på salve hver dag. Det er helt selvfølgelig.

Det finnes dessverre få salver for psykiske lidelser. Selv om det ofte er mer komplisert og krevende å lindre psykiske sår, skal vi selvfølgelig forsøke å hjelpe deg med den gruende angsten du sliter med hver dag. Eksempelvis kan det å få besøk hver morgen med beskjed om hva dagen bringer være et effektivt middel for angst, slik som en salve er for eksemen.

Sykepleieren som hadde bedt meg om å snakke med den gamle damen med blomstret kjole kom bort til meg noen uker etter vår samtale. Hun gikk bort i natt, fortalte han. Hun døde en fredelig og naturlig død i sin egen seng. Vi satt hos henne og holdt henne i hånden helt inn til det siste.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook