Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nesten alle gode ting er tre

Da stjernetrioen Lene Marlin, Bertine Zetlitz og Morten Abel hadde sin turnéåpning i går kveld, klarte de nesten å vise at de er artister av superstjerneformat.

KONSERT: Si hva du vil om norsk musikkliv, men artisttrioen som begynte turnésamarbeidet i Stavanger i går kveld, er landets største popstjerner. Lene Marlin, den mediesky popyndlingen som startet karrieren med braksuksessen «Unforgiveable Sinner» i 1998. Bertine Zetlitz har akkurat gitt ut sitt beste album noensinne, det Pleasure-produserte «Rollerskating». Og så har vi Morten Abel, da. Mannen som egenhendig introduserte popstjernebegrepet - og selvfølgelig også popstjernenykkene - til Norge. Litt av en gjeng, men spørsmålet før gårsdagens konsert var om de ville klare å skrape sammen det heidundranes popshowet deres imponerende cv-er tilsier at de burde kunne. Og selvfølgelig om Lene Marlin kom til å levere popvarene på sin første turné noensinne.

Stavangers Elvis

Fordi turneen startet i Stavanger, var det selvfølgelig Morten Abels dag i går. Da Dagbladet intervjuet ham tidligere i høst, hevdet han at det måtte bli ham som avsluttet showet. Det gjorde han selvfølgelig også, men mannen var jo på hjemmebane, og hadde sneket seg til æren av åpne ballet.

På en plateform midt i publikum sto han, i sin hvite sommerhatt, og sang Jennifer Rush' «The Power of Love». Like sleazy som en førtitallsforførersk Humphrey Bogart, og faktisk like overbevisende som en Stavangersk Elvis. Det var svulstig som fy, men funket faktisk. Så hilste han publikum velkommen og introduserte Bertine Zetlitz. Ingen dårlig åpning.

Heldiggris

Og Bertine er en heldiggris. Hun har nemlig fått med seg Fred Ball og hans elektrokumpaner i Pleasure som backingband. Med andre ord, den ellers kontrollerte Bertine var backet av et kaldsvettfunky lydbilde og organisk åttitalspop. Akkurat som på «Rollerskating» kledde det henne utmerket. På albumet har hun løsnet litt opp, og det gjorde hun jaggu meg i Stavanger i går også. Hun smøg seg ut på scenen som en elektropopfiksert bakgårdskatt og veivet med armene som om hun ikke hadde gjort noe annet hele livet. Og selv om det gikk litt over stokk og stein med vokalen, ble det fart på sakene da diskokula ble senka på «Ah-Ah».

Kjedelig

Men den store overraskelsen var selvfølgelig Lene Marlin. Selv om hun ikke var så meddelsom som Bertine, så det faktisk ut til at hun trivdes på scenen. Sceneskrekken var tydeligvis overvunnet. Det eneste som var litt trist, var at både låtmaterialet og sceneopptredenen hennes ble blodfattig i forhold til Bertines discoekstravaganse. Lene snek seg også ut på plattformen blant publikum og spilte en halvakustisk versjon av «My Love». Riktignok en spenstig manøver, men all den fysiske forflytningen førte også til at da hun begynte på «You weren't there», ja så var hun faktisk ikke der. Så selv om Lene smilte sjarmerende sjenert, ble det litt for kjedelig.

Snilt og flinkt

For selv om det var profesjonelle og erfarne artister som sto på scenen i Stavanger i går, ble det ikke den heidundranes festen man håpet på. Problemet var at konserten etter hvert ble ganske forutsigbar. Det var snilt og flinkt, men ikke så veldig mye mer.

Anmeldelsen er basert på de første to timene av konserten. Morten Abels avslutningssett er dermed ikke med i vurderingen.

<B>LENE MARLIN</B>
<B>MORTEN ABEL</B>
<B>BERTINE ZETLITZ</B>
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media