DEBATT

Debatt: Osloskolen

Nesten annenhver 10-klassing sliter psykisk i Oslo-skolen

Testing, måling og konkurranse har blitt de viktigste ingrediensene i Oslo-skolen. Bieffekten av denne politikken nevnes ikke – alvorlige stresslidelser. Om man er opptatt av psykisk helse, vil det være dumt å foreslå mer av det som forårsaker stress hos barn og unge.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, Oslos ordfører Marianne Borgen og skoledirektør Astrid Søgnen møter førsteklassinger på Brynseng skole i august. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, Oslos ordfører Marianne Borgen og skoledirektør Astrid Søgnen møter førsteklassinger på Brynseng skole i august. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Jeg skriver herved et varsel. Jeg vil varsle om en skolepolitikk som har fått store konsekvenser for folkehelsen. Jeg vil varsle om at Høyre vil utsette barn i 3-årsalderen for et usunt læringspress. Jeg varsler om en utdanningsetat, som har vært ledet av Astrid Søgnen, som motarbeider forsøk på å redusere psykiske plager hos ungdom.

Eirik Lae Solberg og Saida Begum er i Dagbladet 25. oktober, engstelige for at det skal gå galt med barnas læring nå som SV har byråden for utdanning. De er bekymret for elevenes språklige utvikling. De viser et snevert syn på hele mennesket. De uttrykker ingen bekymring over at 40 prosent av 10.-klassingene i Osloskolen har psykiske helseplager. Ungdommene oppgir stress i skolen som hovedårsak til plagene.

Barn mellom 3 og 18 år skal lære basisfag ifølge de to politikerne. Lek og trivsel er kastet ut av skolen. Nå skal barnehagene oppleve det samme. Stillesitting og skolefag skal inn i barnehagen. Bare politikerne med dragning mot internasjonale og nasjonale skolerangeringer er opptatt av dette, ikke barna. Det virker som om marginale resultatforbedringer i basisfag er viktigere enn barnas psykiske helse. Det er ingen motsetninger mellom språkopplæring og god psykisk helse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer