Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nesten for lekkert

Troverdig og aktuell kjærlighetsroman fra en åtti år gammel forfatterinne.

BOK: Julie Summers er en sørafrikansk, hvit rikmannsdatter i slutten av tjueåra med avsmak for sitt velstående opphav, en god porsjon livslede og et desperat forsøk på å skape seg et annet liv enn det som utspiller seg rundt farens svømmebasseng i en forstad til Johannesburg. En dag hun er på vei for å treffe sine politisk korrekte, ikke så lite patetiske, «intellektuelle» venner på kafé, stanser bilen hennes. Slik treffer hun araberen Ibrahim, som er bilmekaniker, men som også oppholder seg i landet ulovlig. I hverandre ser de begge muligheten for et annet liv og de utvikler et kjærlighetsforhold. Når Ibrahim blir tvunget av myndighetene til å forlate Sør-Afrika, krever Julie å få bli med ham tilbake til hjemlandet hans. Vi får ikke vite hvilket land det dreier seg om, bare at det er arabisk, politisk ustabilt og svært fattig. De gifter seg, Julie bryter over tvert med sitt tidligere liv og følger med Ibrahim hjem til familien hans. Ibrahim vil for enhver pris vekk fra hjemlandet og forsøker fra første dag å skaffe dem oppholdstillatelse i et hvilket som helst vestlig land. Samtidig finner Julie seg mer og mer til rette i landsbyen og i hans familie. Mens han vil emigrere til Vesten, til mulighetenes rike, vil Julie omvendt emigrere til dette fattige, underutviklede landet.

Slik tematiserer Gordimer i sin siste roman, som i mange av hennes tidligere bøker, dynamikken og spenningen i kulturelle og lidenskapelige møter.

Hos Gordimer er slike møter både problematiske og uendelig fruktbare, idet de er i stand til å rykke menneskene ut av sin vanepregede virkelighet.

Litt oppskriftsmessig

«Et funn» framstår som en veldig intelligent sjangerblanding av en roman. Vi har en typisk, romantisk pikeroman hvor den blonde, sarte jenta møter den demoniske mørke mannen; vi har en moderne eksistensiell dannelsesroman som handler om å komme hjem - hvor nå enn «hjem» viser seg å være - og vi har en dokumentarisk reiseskildring som beskriver møter mellom svært forskjellige kulturer. Gordimer har et fast grep om de forskjellige nivåene, det hele i en tett prosa med fiffige vekslinger mellom karakterenes synsvinkler som er med på å framheve tematikken rundt de kulturelle barrierene mellom Julie og Ibrahim. Den aldrende forfatterinnen vet så helt klart hva hun holder på med, men det skulle bare mangle, hun har tross alt skrevet bøker i et halvt hundre år.

Det hele er på en måte så lekkert og riktig og politisk korrekt at det nesten kan bli litt for mye av det gode. Romanen kan nesten virke litt oppskriftsmessig.

Danker ut trettiåringer

Men hennes profesjonalitet som forfatter kveler overhodet ikke hennes imponerende engasjement og nesten forunderlige vitalitet. Det er umulig å gjette at denne romanen er skrevet av en åttiåring. Fremdeles turnerer hun aktuelle globale, kulturelle og politiske problemstillinger, som alltid hos Gordimer reflektert gjennom det individuelle livet og da særlig kjærlighetslivet, på en høyst tilfredsstillende måte.

Hun har en helt imponerende følelse for og innsikt i ung kjærlighet og erotikk som lett danker ut både den ene og andre trettiårige forfatter.

Dessuten beskriver hun komplekse følelser og menneskelige relasjoner på en nyansert og stillferdig måte, for eksempel gjennom beskrivelser av måten karakterene tenker på eller kroppsspråket deres. Og vi kan absolutt lære noe av hennes framstilling av den arabiske kulturen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media