Nesten helt hjem

«Hjem til jul» er vakrest når den ikke sier noe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||FILM: Det sies at den man elsker, tukter man. Denne anmelder har i en årrekke ansett Bent Hamer for å være Norges fremste filmskaper. Når Hamer i «Hjem til jul» filmatiserer et sammenflettet (og dels radikalt omskrevet) utvalg noveller fra Levi Henriksens anbefalingsverdigenovellesamling «Bare mjuke pakker under treet» til en slags «Short Cuts» med dombjeller, står alle stjerner i riktig posisjon for at en klassiker skal kunne bli født.

Derfor er det mildt nedstemmende å oppdage at jeg ikke kan øse lovord over «Hjem til jul». Den har en rekke sterke sider. Feiltrinnene er få. Men de lar seg ikke overse.

Maskulint

Hamer og Henriksen har det til felles at begge kan tillate seg å gi seg hen til det sentimentale, fordi sentimentaliteten deres alltid kommer temperert av en tilbakeholden tone, kledd i rufsete genser, fordi den bare såvidt skinner gjennom tre lag av maskulin taushet.

Skyves vekk

I Hamers tilfelle har også den særegne blandingen av det følelsesladede og det absurde ofte vist seg å være en magisk mikstur,som i hans forrige film, den betagende «O'Horten».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer