Nesten ingenting hender

En novellesamling der ingenting - eller nesten ingenting - hender og likevel skaper kjedsomhet og angst i menneskene vi møter.

Slik sett enda en bok om et hverdags-Norge, der angst og uro er daglige følgesvenner i forskjellige miljøer. Enten utgangspunktet er en manns uro for hva som kan hende der nye hus vokser opp og ødelegger hans inngrodde vaner, eller en renovasjonsarbeider blir forstyrrret av en potensiell nasker _ han finner ikke igjen deodoranten der han mener han har satt den fra seg.

Skrivekyndig

Vil man være positiv, kan man muligens sammenligne Rimbereid med Nathalie Sarrauts tropismer, nesten umerkelige forandringer som ikke desto mindre skaper forstyrrelser for vanegjengere som nødig vil se omgivelsene endre seg.

Det som redder Rimbereide fra å smitte leseren med dagliglivets ensformighet er, som for så mange yngre norske forfattere, hans skrivekyndighet, hans evne til å stanse i tide, så det usagte får stå ved sitt verd og i beste fall overlate resten til leseren. Men det forhindrer ikke leseren i å ønske seg litt større åndedrag, at antydningene får større spillerom. Nesten ingenting blir stundom for lite.