Nesten Louisiana

Gospelkveld også for de svake i troen.

KONSERT: KONGSBERG (Dagbladet): Ok, Numedalslågen er ikke Mississippi, Kirketorget i Kongsberg er ikke Jackson Square og Aass er ikke Jax, men New Orleans-følelsen sneik seg likevel på under utendørskonserten med John Scofield og hans Piety Street-kvartett i går kveld.

Gospelklassikere, servert av en opplagt, melodiimproviserende Scofield i tett kommunikasjon med et rullende, boogiende og funky New Orleans-komp, sørget for at mer enn temperaturen holdt louisianastandard. Bassist George Porter jr., trommeslager Ricky Fataar og ikke minst tangentmann, sanger og gitarist Jon Cleary må være noe av et drømmeband for gitarmaestro Scofields gospelprosjekt, der de spiller de enkle, folkelige melodiene med den selvfølgelige autoritet som eierskap gir.

Hengivenhet

For Scofields del må hengivenhet være et stikkord når han anvender sin formidable teknikk og tonekontroll på dette materialet. Sanger som «His Eye Is On The Sparrow» og «Over In The Glory Land» innbyr ikke til intrikat akkordsykling eller utagerende gitarsport, her handler det om verdig forvaltning av en musikalsk tradisjon som gjennom år har vært mange menneskers måte å både prise og kommunisere med høyere makter på. Konserten i går kveld hadde rimeligvis ikke noe sterkt forkynnende aspekt ved seg, men denne musikken lar seg utmerket godt høre også av ikke-troende, iallfall når den spilles så briljant som i går kveld.

Gjestesolist

Det sier også noe om John Scofield at han tidligere på kvelden steppet spontant inn som gjestesolist med amatørstorbandet Ett Fett Storband på bandets gratiskonsert I Festivalgata. Ett Fett har spesialisert seg på Scofield-komposisjoner, og «Fat Lip» med opphavsmannen selv på plass ble utvilsomt en opplevelse, både for musikerne og publikum som etter hvert fikk med seg hva som var i ferd med å skje. En reisesliten Scofield forklarte gesten slik: «Jeg er heldig som får spille».

Sånt sier bare stjerner med beina på bakken og ydmykheten i forhold til musikken i behold.