Nesten phest

Kunne den egentlig levd opp til forventningene? Først skulle den komme i november. Så på nyåret. Etterpå ble det i løpet av våren. Nå er «In My Mind» endelig her, men er den verdt ventetida?

• Se videoen til «Number 1»
• Les ukas plateanmeldelser

CD: Svaret er både ja og nei. Solodebuten er definitivt ikke hva den kunne ha vært, Pharrells formidable låtskriver- og produsentevner tatt i betraktning. Kanskje er det forventningene som har vært for høye, men de har han tross alt lagt opp til selv med et arsenal av hits og en forrykende konsert på Quart. Skiva oppfyller altså ikke sitt potensial, men - og det er et viktig men- den er utrolig likandes likevel.

Hip hop og R&B

Nøyaktig hva som har tatt tid er ikke godt å vite, sannsynligvis har flere låter kommet til underveis. Da albumet først ble annonsert, sa nemlig rapportene at det skulle være todelt. Ikke dobbelt, men i bolker med seks låter hver, sortert etter sjanger. Dette for å representere at opphavsmannen ofte har to tanker snurrende i hodet på én gang: hip hop og R&B. Man skal være glad for at han ikke utfordrer sine begrensninger som mann og har tre , for den malplasserte rocken som skjemmet den forrige N.E.R.D.-plata er heldigvis totalt fraværende.

Har blitt en bedre rapper

Med femten spor totalt avviker «In My Mind» fra den opprinnelige planen, men strukturen er der, selv om sjangrene glir over i hverandre. I grove trekk betyr det at Pharrell rapper på første del og synger på den andre. Hadde han vært en steinhard gangsta kunne inndelinga drevet bort hans etter hvert mange popfans, men praterappen skremmer ingen. Selv om Pharrell fortsatt ligger et stykke bak som historieforteller er beundringa for Slick Rick tydelig, spesielt på «You Can Do It Too» , et nikk til klassiske «Hey Young World». Låta er morsom og oppbyggende på samme tid, og nå begynner han også å få dreis på ordflyten som han har fått så masse pes for de siste åra.

God hjelp

Mange venner og tidligere arbeidsgivere tar i et tak. Snoop Dogg, Nelly, Slim Thug og Jay-Z, som gjør en god figur i forkant av det uunngåelige comebacket, bidrar alle til å sprite opp helhetsinntrykket. Produksjonen har Pharrell derimot tatt seg av helt alene, og det er der problemet ligger. Uansett hvor stor suksess Neptunes-formelen har vært - og er- blir den stampende monoton etter et dusin mer eller mindre identiske komp. Men så dukker Kanye West opp og alt det vonde er glemt. Hiphopens to største egoer klarer å skvise det beste ut av hverandre på «Number One» , med en tittel som garantert er en selvoppfyllende profeti. Det er nettopp slike låter som gjør at «In My Mind» får en ny snurr i spilleren. Og enda en etter det.

I BØTTER OG SPANN: Pharrell lykkes bare nesten med solodebuten sin, men kommer garantert til å selge i bøtter og spann.
I BØTTER OG SPANN: Pharrell lykkes bare nesten med solodebuten sin, men kommer garantert til å selge i bøtter og spann. Vis mer

• Se videoen til «Number 1»

• Les ukas plateanmeldelser