KATASTROFEN: I den ferske HBO-dokumentaren «Cries from Syria» fortelles historien om den humanitære katastrofen og borgerkrigen i Syria de siste fem årene. Video: HBO Vis mer

Anmeldelse Film «Cries from Syria»

Nesten uutholdelig å se på

«Cries from Syria» vil ikke la noen glemme hvor store lidelser syrerne har gått gjennom.

FILM: Også katastrofene har sine klisjeer. Uttrykket «ufattelig tragedie» er en slags floskel. Men det er vanskelig å tenke på et mer presist uttrykk for å beskrive den syriske borgerkrigen, som gjenfortelles i «Cries from Syria». Den nye dokumentaren beskriver krigsforløpet slik det tar seg ut fra bakken, gjennom intervjuer med traumatiserte overlevende og rystende filmsnutter, mange av dem fra mobilkameraer, som viser torturofre, bombeangrep og likene av sivile etter angrepene med saringass. Flere ganger er det nesten uutholdelig å se på.

« Cries from Syria »

4

Kategori

Dokumentar

Regi

Evgenij Afineevskij

Skuespillere

Syriske aktivister og sivile

Premieredato

13. oktober 2017

Aldersgrense

15 år

Orginaltittel

« Cries from Syria »

Skånselsløs detalj

Nyhetsbildet er naturligvis mest orientert mot her og nå, så en dokumentar som tar for seg hele prosessen, er på sin plass. Det er hjerteskjærende å bli minnet om optimismen og motet fra opprørene mot Bashar al-Assad først tok til, med krav om menneskerettigheter, hundretusener av demonstranter i gatene og offiserer som skiftet side - og samtidig vite om blodbadet som er i vente, og som også beskrives i skånselsløs detalj.

At det er minimalt med plansjer og voiceover, slik at historien om krigen først og fremst blir fortalt med bildene og stemmene til de som levde gjennom den, aktivister og vanlige sivile, gjør det hele nærere og sterkere.

Bare gode

Samtidig kan det ikke bare føles i møte med en slik film, og her er et eller annet som får det til å nappe i skepsisen. Her fremstilles for eksempel den frie syriske armeen som kun og kategorisk gode og idealistiske, i kampene mot Assad, IS og til sist russerne. Det virker som et i overkant forenklet bilde av det som var et kaos av fraksjoner og motivasjoner, og det er ikke et godt tegn at spørsmål om denne tilnærmingen visstnok ble avfeid etter den nylige festivalvisningen i Bergen. Selv om materialet virkelig er gruoppvekkende nok, er det også scener som virker spekulative, som et avskjedsbrev fra et sultende barn skrevet i et besynderlig voksent språk.

«Cries from Syria» er et ul av fortvilelse og et essensielt stykke dokumentasjon av en fryktelig krig. Som sådan er den uhyre verdifull. Men selv når et ul er på sin plass, kan det virke øredøvende.