Nesten Woodstock

  • Mens Woodstock-jubileer ser ut til å bli en årlig foreteelse, kommer aldri noen med vitende og vilje til å arrangere Altamont 2. I dag er det 30 år siden det skar seg for Rolling Stones, 300000 hippier og en gjeng med Hells Angels på en speedwaybane i Nord-California.
  • Sommeren 1969 ble Woodstock-festivalen arrangert, selve symbolet på den nye generasjonens rosenrøde tro på at det gikk an å skape en ny samfunnsform med ingrediensene peace, love and rock'n'roll . En halv million unge mennesker hadde sameksistert i fred og fordragelighet på et jorde nord for New York - i tre hele dager.
  • Men en rock-konsert er ikke nødvendigvis fredsskapende - særlig ikke når man hyrer en beryktet motorsykkelbande for å opprettholde ro og orden, og gir dem så mye alkohol og dop de orker. Det gjorde Mick Jagger etter råd fra Grateful Deads Jerry Garcia. De hadde brukt Hells Angels før, etter sigende med godt resultat.
  • Altamont var en slags botsgang for Stones. Ikke hadde de turnert i USA på tre år, og når de først kom, fikk de kjeft for skyhøye billettpriser. Gratiskonserten skulle være et slags plaster på såret. Og Altamont var egentlig en god idé: Rolling Stones arrangerte gratiskonsert for sine amerikanske fans, og fikk med Crosby, Stills, Nash & Young, Jefferson Airplane, Santana og Flying Burrito Brothers for å lage en fullkommen éndagsfestival. Men den ble arrangert på så kort varsel at den organisasjonsmessig var et kaos.
  • Stemningen mellom Hells Angels og hippie-publikummet var dårlig fra første stund. MC-gutta brukte den minste anledning til å slå. Jefferson Airplanes konsert endte med et brak, da sanger Marty Balin ble slått bevisstløs av en Angel da han prøvde å dempe gemyttene.
  • Mens Stones spilte «Sympathy for the Devil» fikk Hells Angels øye på en svart mann med pistol. De gikk løs på ham med køller og kniv. Hva 18 år gamle Meredith Hunter gjorde med pistolen, har ingen funnet ut, for han overlevde ikke.
  • Altamont ble ikke et mini-Woodstock, som Mick Jagger drømte om. Derimot ble den symbolet på at det glade 60-tallet var over. Den alternative ungdomskulturen hadde nok tatt av, men nå krasjet den stygt på en speedwaybane. Det var ikke så prosaisk som at rocken var død, men alle rockens idealer og illusjoner fikk en alvorlig brist. Selve festivalkulturen lever videre, men det er ikke lenger noen som tror at den kan bli en lykkelig «nasjon». Den leksa lærte Woodstock-generasjonen av Altamont-tragedien.