TAKK OG FARVEL: Til mange palestineres sorg vil ikke Benjamin Netanyahu fornye mandatet til TIPH i Hebron. Foto: Hazem Bader/ AFP/NTB Scanpix
TAKK OG FARVEL: Til mange palestineres sorg vil ikke Benjamin Netanyahu fornye mandatet til TIPH i Hebron. Foto: Hazem Bader/ AFP/NTB ScanpixVis mer

Netanyahu sender observatører hodestups ut av Hebron

Det er valgkamp i Israel, og derfor må den norsk-ledede observasjonstyrken TIPH reise hjem.

Kommentar

Jødiske bosettere jubler, og mange palestinere er bekymret. Nå er det slutt for TIPH (Temporary International Presence in Herbron) som har vært stasjonert i den omstridte byen på den israelsk-okkuperte Vestbredden siden mai 1994.

Mye har vært sagt og skrevet om TIPH gjennom åra, og kritikken har kommet fra mange kanter. Men når statsminister Benjamin Netanyahu nå erklærer observasjonsstyrken som uønsket, burde Norge ha reagert kraftig. For dette er nok et eksempel på at israelske myndigheter i stadig større grad prøver å dempe den internasjonale kritikken mot landets folkerettsstridige Vestbredden-okkupasjon.

I stedet opplyser UD at TIPH-styrkens leder Einar Aas er instruert om å avvikle fra midnatt.

Det bor drøyt 500 jødiske bosettere og rundt 220 000 palestinere i Hebron. Israelske soldater beskytter bosetterne, som stort sett får gjøre det de vil. Trakassering og overgrep mot majoritetsbefolkningen er daglig kost. Når bosetterne er i virkelig storslag, heller de søppel, avføring og urin over palestinere som befinner seg på gata under seg.

Jøder og palestinere har gjennom tidene kjempet mange slag om Hebron. 25. februar 1994 massakrerte den jødiske terroristen Baruch Goldstein 29 palestinere i bønn i Ibrahim-moskeen i Hebron. Det førte til at TIPH ble opprettet. Mandatet gikk ut på å gi palestinerne sikkerhet og på å skape stabilitet i byen.

Jeg var tilstede i Hebron da den første TIPH-kontingenten ankom byen 8. mai 1994, ledet av den norske politimannen Kjell Johansen. Observatørene gikk i hvite uniformer og var bare bevæpnet med penn, blyant og kamera. Mange israelere flirte, og vi journalister var skeptiske.

Observatørene hadde ingen reell makt, og rapportene deres ble etter israelske krav hemmeligholdt. Men TIPH ble – mens innholdet i rapportene støvet ned.

Observatørstyrken har bestått av drøyt 60 kvinner og menn fra Norge, Sverige, Italia, Sveits og Tyrkia. Norge har siden starten støttet styrken med rundt 500 millioner kroner, penger kritikerne mener kunne ha gått til langt bedre formål.

I desember i fjor ble en hemmelig TIPH-rapport lekket til den israelske avisa Haaretz. Der gikk det fram at TIPH siden 1994 har innrapportert 40 000 «hendelser». Denne offentliggjøringen likte israelske myndigheter dårlig.

Sjøl om palestinske myndigheter ofte har kritisert TIPH for unnfallenhet overfor Israel, gir tilstedeværelsen tross alt et fnugg av sikkerhetsfølelse for palestinerne i Hebron. En eventuell avvikling av styrken burde ha skjedd gjennom israelsk-palestinsk enighet – slik opprettelsen av den var – og ikke gjennom et israelsk diktat, der tidspunktet har sammenheng med at statsminister Netanyahu ønsker å tilfredsstille den israelske ytre høyrefløyen så mye som mulig før parlamentsvalget 9. april.

- Norge har jevnlig understreket at bidragene til TIPH er noe vi gjør for partene etter anmodning fra dem. Vi må derfor forholde oss til at Israel ikke lenger ser noe behov for styrken , skriver UD i en epost til Dagbladet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.