Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Netanyahus spill om Jordandalen

I morgen skal Israels statsminister etter planen kunngjøre at den politiske og juridiske prosessen for annektering av Jordandalen har begynt. Mye tyder på at dette ikke blir så dramatisk som ventet.

GATAS MINDRETALL: Det har vært en rekke protester mot Benjamin Netanyahus planer om å annektere Jordandalen. Bildet er fra Rabinplassen i Tel Aviv 6. juni. Foto: Jack Guez/AFP/NTB Scanpix
GATAS MINDRETALL: Det har vært en rekke protester mot Benjamin Netanyahus planer om å annektere Jordandalen. Bildet er fra Rabinplassen i Tel Aviv 6. juni. Foto: Jack Guez/AFP/NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Internasjonale protester, murring i egen regjering, coronakrise, økonomiske nedgangstider og motstand fra jødiske bosettere er forklaringen på at Benjamin Netanyahu trolig ikke går så langt som han tidligere har annonsert – i hvert fall ikke foreløpig.

Det har vært en rekke spekulasjoner om Netanyahus planlagte annektering av Jordandalen og de jødiske bosettingene på Vestbredden de siste dagene. Ayelet Shaked, tidligere justisminister, hevdet i går at Netanyahu har droppet Jordandalen og henviste til «opposisjon fra den arabiske verden» som årsak til Netanyahus retrett.

Netanyahu har gått med planer om annektering i siden president Donald Trump for to år siden flyttet den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem og lot verden forstå at han var den mest proisraelske amerikanske president noensinne. Men det var da han annonserte sin såkalte «århundrets fredsplan» i slutten av januar i år at det virkelig ble satt fart i annekteringsplanene. I tett samarbeid med Netanyahu og uten at palestinerne fikk vite noe, slo Trump fast at Israel får beholde bosettingene på Vestbredden med rundt 450 000 jødiske bosettere. Og ikke nok med det. «Fredsplanen» ga israelerne lov til å annektere den fruktbare Jordandalen, området som skulle bli et framtidig palestinsk kornkammer.

Siden den tid har protestene haglet. Araberverdenen har reagert sterkt, også de oljerike landene på Den arabiske halvøy – Israels nye venner. FNs generalsekretær Antonio Guterres og hans spesielle midtøstenutsending Nikolaj Mladenov advarte Israel mot annektering i forrige uke. EU har protestert halvhjertet, vel vitende at om at land som Ungarn og Polen er helt på Netanyahus linje. Norge har valgt samme forsiktige tilnærming. Et protestbrev, undertegnet av mer enn ett tusen parlamentarikere fra en rekke EU-land, ble offentliggjort i forrige uke, uten at så mange medier valgte å publisere nyheten. Palestinerne under ledelse av president Mahmoud Abbas har både protestert og truet, men hvem bryr seg vel om dem. Litt støtte har de fått fra israelere som har vært imot annekteringen, men disse motstanderne, som stort sett befinner seg på venstresida, utgjør bare en liten del av Israels befolkning.

Paradoksalt nok er det deler av den israelske bosetterbevegelsen som har skreket høyest. Det er ikke det at bosetterne er mot annektering, men de frykter at de blir isolert, og ikke minst at de ikke lenger kan ta land fra palestinerne for å utvide bosettingene sine. For med annektering er grenser etablert.

Men verst for Netanyahu er det nok at han ikke har fått full støtte fra sine alliansepartnere i regjeringen. Vel vitende om at blant annet sterke krefter innen det israelske militære har stilt seg negative til innlemmelsen av Jordandalen, har alternerende visestatsminister Benny Gantz, tross valgløfter om det motsatte, den siste tida gjort det klart at han ønsker et langt mindre offensivt veikart enn det Netanyahu har styrt etter. Gantz leder partiet Blått og hvitt. Men også andre regjeringspartnere har advart sin statsminister.

Trolig spiller coronakrisa en minst like viktig rolle. Inntil mandag hadde snaut 24 000 israelere testet postitivt på Covid 19-viruset, mens tallet på døde var 319. Israel opplever nå sin annen coronabølge, og mange mener at statsminister Netanyahu har mistet kontrollen. Eli Waxman som er rådgiver for det nasjonale sikkerhetsrådet i Israel, sier at det er to årsaker til at viruset igjen sprer seg raskere – for tidlig gjenåpning av samfunnet og mangel på en rask respons.

Og som et resultat av coronakrisa stuper den israelske økonomien. For israelere flest og for Likud-velgerne er økonomi langt viktigere enn annektering av Jordandalen.

Hva kommer så til å skje i morgen? Trolig vil Netanyahu komme med en erklæring, og trolig vil en prosess starte. Men veien mot annektering er lang, et så dramatisk skritt må ikke minst ha flertall i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset, og det flertallet finns ikke nå.

Nentanyahu er en slu politiker, og flere observatører mener at han har en ren egendefinert politisk agenda som etter planen skal ende med enda et parlamentsvalg. Benny Gantz og hans parti står for øyeblikket svakt, og Likud er på frammarsj. Får Netanyahu til et nyvalg, kan han bli kvitt sin argeste konkurrent og nok en gang ta oppmerksomheten vekk fra rettssaken som pågår mot ham.

Så får palestinerne i Jordandalen bare vente å se hva som skjer. Internasjonal hjelp får de neppe.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!