REKORD: Ifølge Netflix slår «Bird Box» alle strømmetjenestens seerrekorder, men flere er skeptiske til tallene. I tillegg er kritikerne delt. Video: Netflix. Vis mer

«Bird Box»

Netflix jubler over seerrekorden. Men ikke alle stoler på tallene

Dagbladets skrekkfilmekspert er uansett begeistret for det «klaustrofobiske kammerdramaet».

45 037 125 Netflix-kontoer så «Bird Box» i løpet av uka etter premieren 21. desember. Dette er den beste åpningsuka for en Netflix-film i strømmetjenestens historie. Det hevder Netflix på sin offisielle Twitter-side.

Det er sjelden Netflix går ut med seertall, men rekorden kvalifiserte tydeligvis til et unntak.

Jubelen møtes imidlertid med skepsis fra noen.

- Det er et imponerende tall, men også et som forutsetter en liste med forbehold, spørsmål og kvalifiseringer på lengde med åpningsteksten til «Star Wars», skriver CNN.

Den plutselige åpenheten fra strømmegiganten har fått flere journalister til å stille spørsmål om hva tallene egentlig betyr.

- Jeg er interessert i hva slike tall betyr for en filmskaper. Påvirker det regissør Biers neste film? Hvordan ser et tradisjonelt studio som vurderer å ansette henne på det? spør The Hollywood Reporter-journalist Rebecca Keegan på sin Twitter-side.

Ingen nøytral tredjepart

Det er også uklart hvordan Netflix teller visninger. Det framgår ikke av Netflix' tweet om tallet bare gjelder de som har sett hele filmen, eller om brukere som har sett halvparten - eller bare et par minutter - telles med, skriver CNN.

De peker også på at terskelen for å strømme en film er lavere enn for å kjøpe en kinobillett, og at det derfor er vanskelig å sammenlikne tallet med noe annet enn tidligere Netflix-filmer.

Et annet ankepunkt er at det ikke er noen nøytral tredjepart involvert, som når kinotall eller seertall på lineær-TV måles.

CNN siterer underholdningsdirektør Kelly Kahl i CBS, som ifølge dem tvitret: «Tallene er uavhengig verifisert av … eh, Netflix».

De peker også på fraværet av instanser som Nielsen Media Research, som gjør uavhengige målinger av seertall på amerikansk TV.

- Det er vanskelig å si hva aktiviteten til 45 millioner kontoer betyr sammenliknet med kinosalgstall. Det er også uklart om tallet gjelder hele verden eller bare USA. Trolig gjelder det hele verden, skriver den amerikanske avisa.

Netflix er i dag tilgjengelig i 190 land.

Delte kritikker

Uavhengig av hvordan Netflix teller visninger, er det trolig trygt å slå fast at «Bird Box» har slått godt an hos publikum.

Det samme kan imidlertid ikke sies om kritikerne.

The Independent gir den to av fem stjerner.

- Det finnes utallige dystopiske sci-fi-dramaer hvor sivilisasjonen har kollapset og overlevende strever med å holde familien samlet. «Bird Box» tar ikke seeren med noe sted vi ikke har vært før, skriver anmelder Geoffrey Macnab.

Han kaller også filmens handling «tungvint».

- Når hovedpersonene snubler gjennom skogen og føler seg fram med fiskesnører, tar jeg meg selv i å ønske at de bare kunne ta av seg øyebindene og se hvor de går.

To stjerner får den også av The Guardian, som kritiserer filmen for «klønete punchlines», lavt tempo og en forutsigbar rollebesetning som føles «like håndplukket som en boks med smultringer».

OBS! Herfra og ut er det små spoilere for «Bird Box».

Variety er litt mildere i sin dom - men bare litt.

- Manuset gjør sitt beste for å gi Bullock en rik psykologisk bakgrunnshistorie. Den har noe å gjøre med en motvilje mot å bli mor, og forløsningen hun opplever når hun aksepterer rollen, skriver de.

- Men det er fortsatt ingen vei utenom at dette er en monsterfilm uten et monster.

«Klaustrofobisk kammerdrama»

Pål Gustavsen er imidlertid positiv til filmen. Han er halvparten av «Blodklubben», skrekkfilm-duoen som var med på å kåre tidenes skumleste filmer i Dagbladet i sommer.

- Jeg tror det avgjørende er i hvilken grad man forventer en slags løsning, et svar eller en forklaring på det som skjer, sier han til Dagbladet.

I postapokalyptiske filmer - altså filmer som foregår etter en verdensomfattende katastrofe - er slike avklaringer sjeldne, mener han.

- Noen liker det, og andre liker det ikke.

Gustavsen kaller filmen et «klaustrofobisk kammerdrama», med et velfungerende premiss og godt skuespill.

- De klarte å sette gode rammer og lage en spennende og intens vri på den postapokalyptiske sjangeren. Og kløktig og effektiv håndtering av barn i så sentrale roller, sier han.

Mye uforklart

Gustavsen medgir at filmen lar mye være uforklart. Det er ikke nødvendigvis en svakhet, mener han.

- Ofte er det sånn at jo mindre man får vite eller se, jo mer skummelt blir det.

Han trekker fram «Haisommer» fra 1975, hvor selve haien ikke dukker opp før etter 80 minutter.

- Det er grunn til at man holder visse ting skjult. Jeg tror det er smart her også. men i «Haisommer» får man tross alt se haien til slutt. Her får man ikke det.

Han tror dette kan være årsaken til at filmen får delte kritikker.

- Folk ønsker seg et svar på hva som gjemmer seg der ute. Men ofte er det morsommere det man skaper i hodet sitt selv, enn når man får svaret servert på gullfat. Vi opplevde det som en styrke.

- Mange sammenlikner filmen med «A Quiet Place» fra tidligere i år, som handlet om et monster som dukket opp ved den minste lyd. Har Netflix tatt ideen derfra, og bare byttet ut hørsel med syn? Hva blir det neste, en film om dødelige lukter?

- Ja, he-he. Man må holde seg for nesa, ellers dør man! «A Quiet Place» er også en svinaktig bra film, og «Bird Box» leker med et liknende premiss når den tar utgangspunkt i en sans.

- Dramafilm med horror-elementer

Gustavsen sier han er overrasket over filmens voldsomme popularitet. Han tror noe av forklaringen kan ligge i at filmen rett og slett ikke er for skummel.

- Den er akkurat passe skummel og spennende, og sparker aldri så hardt at folk trekker seg unna. Jeg tror alle trygt kan anbefale den videre, til venner eller moren sin, sier han.

Selv skulle han gjerne ønske at den sparket hardere.

- Men det er ikke nødvendig. Den gjorde jobben. Regissør Susanne Bier har tidligere vist at hun er svært god på karakterer og tette relasjoner, så det er ikke overraskende at det funker godt også her.

- Er den mer en dramafilm med et monster i bakgrunnen enn en skrekkfilm?

- Ja, kanskje. Et uhyre spennende drama med horror-elementer som holdes forholdsvis trygt på avstand.

Gustavsen tror avgjørelsen om å ikke vise filmens monster er et smart valg. Hadde monsteret dukket opp i løpet av siste halvdel, ville sikkert noen kritisert det også, mener han.

I stedet åpner løsningen for egne refleksjoner.

- Det er flere som diskuterer hva filmen egentlig handler om, om monsteret for eksempel symboliserer vår manglende evne til å se og anerkjenne rasisme, eller rett og slett utfordringene ved å bli forelder. Filmen åpner for tolkning og diskusjon, og det kan være morsommere enn at det kommer en slags edderkoppliknende «alien» og spiser hovedpersonen.