Netflix-serie knuses: - Svikter på 48 punkter

«The Last Czars» sables ned av russiske kritikere.

DEN SISTE TSAR: Netflix-serien «The Last Czars» er en såkalt megadokumentar, som følger livet til Tsar Nikolaj og hans familie fra han ble kronet i 1894, til han ble henrettet sammen med hele sin familie i 1918. Video: Netflix Vis mer

«Denne bisarre Netflix-serien om Romanov-familien virker som om den ble laget for folk som aldri har hørt om Russland. Hvordan skriver du «katastrofe» på kyrillisk?»

The Guardians kommentator Vivi Groskop er ikke nådig i sin kritikk av Netflix' nye, store periodedrama-satsing. Hun er selv forfatter av boka «The Anna Karenina Fix», som byr på «livslærdom fra russisk litteratur».

Groskop kaller «The Last Czars» «det historiske dramaet hele Russland ler av».

RUSSISK TSAR: «The Last Czars» handler om Tsar Nikolaj (Robert Jack), hans kone Alexandra (Susanna Herbert) og deres familie. Foto: Netflix
RUSSISK TSAR: «The Last Czars» handler om Tsar Nikolaj (Robert Jack), hans kone Alexandra (Susanna Herbert) og deres familie. Foto: Netflix Vis mer

- Ikke lag dette!

HBOs «Chernobyl» ble riktignok kritisert av russiske medier, men russere flest trykket suksesserien til sitt bryst. Slik er det ikke med Netflix' «The Last Czars», skal vi tro Vivi Groskop, som selv var i Moskva forrige uke. Serien om Romanov-familien er det store samtaleemnet ute på byen, men ikke på en god måte, skriver hun.

- Hva slags publikum er denne serien laget for? Folk som aldri har hørt om Rasputin? Folk som aldri har hørt om Russland? Hvis det er det du vil, så lag en russisk keiserlig «Game of Thrones» - og lag den blodig og imponerende. Ikke lag dette!

«The Last Czars» beskrives av produsenten Nutopia som en «megadokumentar», som «kombinerer episk filmfotografi og action-drevet drama med en høykvalitets dokumentar». Serien strekker seg over seks 45-minutters lange episoder, der den blander dramasekvenser og intervjuer med Romanov-eksperter i en stor miks.

- Historisk ukorrekt

- Dette er omtrent 80 prosent drama og 20 prosent dokumentar, sier skuespiller Susanne Herbert, som spiller keiserinne Alexandra, til Harper's Bazaar.

At deler av serien framstår som en dokumentar, mens andre deler av serien ikke ligger like tett opp til virkeligheten, er blant problemene kritikerne trekker fram.

Flere har reagert på et bilde som er hentet rett fra serien, som forestiller Den røde plass i Moskva 4. februar 1905. Bildet er fullstendig identisk med hvordan det ser ut i dag, helt ned til Lenins mausoleum.

- Førsteinntrykket Netflix vil at du skal sitte igjen med, er at dette er en historisk korrekt, godt researchet TV-serie. Men det aller første den gir deg, er et foto som sier «1905» - men viser Den røde plass med Lenins mausoleum (Lenin kom ikke til å dø før om 20 år!) - du kan egentlig si farvel til all historisk korrekthet, skriver Oleg Yegorov i en kommentar for Russia Beyond.

MOSKVA: Moskva, 4. februar 1905 står det på skjermen idet serien ruller igang. Men bildet viser Den røde plass komplett med Lenins mausoleum, som ble bygget etter hans død i 1924. Foto: Netflix
MOSKVA: Moskva, 4. februar 1905 står det på skjermen idet serien ruller igang. Men bildet viser Den røde plass komplett med Lenins mausoleum, som ble bygget etter hans død i 1924. Foto: Netflix Vis mer

Den mystiske munken

Netflix-serien tar for seg blant annet Alexandras forhold til den myteomspunne munken Grigorij Rasputin. Rasputin var en russisk munk av bondeætt fra Sibir, som hevdet å ha mirakuløse evner til å hele sykdom. Hans livsførsel var preget av alkoholmisbruk, seksuell utsvevelse og religiøs mystisisme, ifølge SNL.

Rasputin fikk innpass hos tsarfamilien fordi tsarina Alexandra trodde han kunne redde sønnen Aleksej, som led av alvorlig blødersykdom. Rasputin og Alexandra fikk etter hvert et svært tett forhold, som førte til misnøye blant enkelte fra den russiske eliteklassen.

Douglas Smith, som har skrevet en biografi om Rasputin, er med i hele 13 minutter i den første episoden, for å forklare den mystiske munken til seerne:

- Rasputin er antakeligvis en av de mest bemerkelsesverdige figurene fra 1900-tallet. Men bakgrunnen hans er hyllet i tåke og legender, sier han.

RASPUTIN: Alexandra (Susanna Herbert) var av den oppfatning at munken Rasputin (Ben Cartwright) kunne helbrede sønnens blødersyke. Munken fikk etter hvert stor innvirkning på tsarinaen. Foto: Netflix
RASPUTIN: Alexandra (Susanna Herbert) var av den oppfatning at munken Rasputin (Ben Cartwright) kunne helbrede sønnens blødersyke. Munken fikk etter hvert stor innvirkning på tsarinaen. Foto: Netflix Vis mer

Avkrefter forhold-ryktene

Selv om «The Last Czar» går langt i å antyde at Rasputin hadde en svært frigjort holdning til seksualitet, som han gjerne slapp løs overfor russiske sosietetsdamer, avkrefter den ryktene om at han og tsarinaen hadde et forhold.

Rasputin overlevde flere drapsforsøk, deriblant et forsøk på å forgifte ham med cyanid. Han ble imidlertid funnet drept under isen på Malaya Nevka-elva 1. januar 1917. Dødsårsaken var tre skudd mot hodet.

KHODYNKA: I festivitetene som fulgte etter kroningen av Tsar Nikolaj og Alexandra, skjedde det en enorm tragedie i Khodynka, Russland. Som følge av den ekstreme folkemengden ble 1389 mennesker trampet ihjel. Foto: NTB Scanpix / Heritage
KHODYNKA: I festivitetene som fulgte etter kroningen av Tsar Nikolaj og Alexandra, skjedde det en enorm tragedie i Khodynka, Russland. Som følge av den ekstreme folkemengden ble 1389 mennesker trampet ihjel. Foto: NTB Scanpix / Heritage Vis mer

48 blendende feil

Den russiske nettsida Russia Beyond har samlet ei liste med «48 blendende feil», der de mener Netflix-serien svikter fullstendig når det kommer til å skildre virkelighetens hendelser. Alt fra hvordan tsarfamilien kler seg og ter seg, til hva slags type sigaretter tsar Nikolaj røyker, får kritikk for å være direkte feil.

Nettsida hevder også at serieskaperne har vært upresise i skildringen av flere historiske begivenheter, som kroningsseremonien til tsar Nikolaj og Alexandra, som i serien ser ut til å skje nøyaktig samtidig som tragedien i Khodynka.

I virkeligheten var det fire dager som skilte de to hendelsene. Kroningen fant heller aldri sted i noen enkel russisk kirke, men var derimot en overdådig høytidelighet.

«Det er ingen vits å utdype de enorme mengdene historiske ukorrekthetene i portretteringen av denne epoken. Hovedproblemet er at livet til Romanov-familien i serien blir skildret som livet til en amerikansk overklassefamilie, og det politiske livet i det russiske imperiet ser ut som et reisende sirkus, med folk som hopper, skriker og slåss overalt», skriver nettstedet.