REKORD: Ifølge Netflix slår «Bird Box» alle strømmetjenestens seerrekorder, men flere er skeptiske til tallene. I tillegg er kritikerne delt. Video: Netflix. Vis mer

Suksess med «Bird Box» og «Roma»:

Netflix vil slåss med filmstudioene på alle felt, og det blir det noen spennende filmer av

Men kanskje sluker de alt til slutt.

Kommentar

To talende ting skjedde på tampen av filmåret 2018. Det ene var at «Bird Box», en dystopisk fremtidsthriller med Sandra Bullock, ble strømmet av noe nær 45 millioner seere i uken etter den ble lansert på nett. Det andre var at «Roma», en dramafilm signert Alfonso Cuarón, som vant Oscar beste regi for «Gravity», gikk igjen på nesten alle kåringer av årets beste filmer. Den var elsket av kritikerne såvel som av Barack Obama.

Det sofistikerte og dels selvbiografiske dramaet er filmet i lyrisk sort/hvitt og regnes som Oscar-favoritt. Begge filmene er sendt ut i verden av Netflix. Strømmetjenestenen viser slik at den har som intensjon å gå de tradisjonelle filmstudioene i næringen på alle felt. Suksessen til «Bird Box» har slått selskapets tidligere seerrekorder.

Den er en sjangerøvelse i uhygge: Sammen med to små barn stavrer Bullock rundt i en kollapset verden med bind for øynene, for å unngå de usynlige monstrene som får alle som ser dem, til å begå selvmord. Kritikkene har vært lunkne, men et memebasert liv på nett, som har inspirert seerne selv til å snuble rundt med øynene dekket mens de dokumenterer det hele, gir filmen oppdrift.

«Roma» er noe helt annet, en kunstnerisk ærgjerrig film som berører og imponerer. Men både thrilleren og prestisjedramaet er sjangre som først og fremst forbindes med Hollywood-studioene og deres produksjonsmodeller.

Tidligere hadde Netflix som prinsipp at alt de sto bak, skulle være tilgjengelig for strømming samtidig som de kom på kino. Dette har de gått bort fra det siste året. «Bird Box» og «Roma», og Coen-brødrenes siste westernfantasi, «The Ballad of Buster Scruggs», fikk kinopremiere før strømmepremieren. Dette gjøres delvis for å tekkes de tunge filmskaperne som Netflix i stadig større grad ønsker å tiltrekke seg.

Der de gamle filmstudioene er blitt engstelige for pengene sine og kvier seg for å gi dem til ambisiøse og særpregede regissører, kan Netflix, som ikke er avhengig av åpningshelger på kino, tilby rause budsjetter og stor kunstnerisk frihet. Men folk som Cuaron, Coen-brødrene og Martin Scorsese, som samarbeider med Netflix om sin neste film, «The Irishman», er ikke uten videre villig til å gi slipp på oppmerksomheten og mulighetene som følger med en klassisk kinopremiere.

Samtidig vil kinoene, som hegner om sitt eget særpreg i en tid da konkurransen om publikums tittetid er jernhard, sjelden sette opp filmer som også kan strømmes. At Netflix har gitt seg på dette, sier noe om hvor sterkt ønske og hvor stor tro de har på at det er gunstig å tilby av voksen, avansert filmkunst, og posisjonere seg som mulig Oscar-grossist.

Det er ikke så helt endefremt. Mange bekymrer seg for at strømmetjenestene kan true kinofilmens eksistens. Netflix har i flere år ligget i konflikt med filmfestivalen i Cannes, som anser seg selv som beskytter av filmkunst på det store lerretet, om hva som er kriteriene for deltagelse under festivalen. Men en konsekvens av ambisjonene deres er også at det lages fascinerende film som ellers neppe ville sett dagens lys. Det er en grunn til glede, før de muligens, til sist, sluker alt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.