DEBATT

Nett-troll? Hva med avistrollene?

Ytringsfriheten er besværlig, særlig når den slår i retninger som sofaradikalerne finner upassende.

ANDRE TROLL: Ofte er det kommentarer som er ispedd nådeløs sarkasme og verbale spark rettet mot person. Særlig populært er det å fremstille samfunnskritikere som enkle, kunnskapsløse og lite reflekterte, skriver Christian Tybring-Gjedde (Frp) om avisenes kommentatorkorps. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
ANDRE TROLL: Ofte er det kommentarer som er ispedd nådeløs sarkasme og verbale spark rettet mot person. Særlig populært er det å fremstille samfunnskritikere som enkle, kunnskapsløse og lite reflekterte, skriver Christian Tybring-Gjedde (Frp) om avisenes kommentatorkorps. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Toppolitikere og et samlet Medie-Norge har bestemt at slike stemmer bryter med etablerte sannheter. De bryter ned det samfunnet som forsøkes skapt, og bør derfor kollektivt bekjempes. Dette er stemmer som tidligere kun unntaksvis fikk komme til orde, og de ble sablet ned i etterkant. Nå er de imidlertid så mange at medier og andre ikke evner å ta til motmæle mot hver enkelt meningsytring, og man velger derfor å stigmatisere samtlige gjennom å sette dem i bås. Nettroll er de blitt døpt - stemmer som benytter seg av moderne teknologi for å ytre meninger som journalister og politikere finner uanstendige og uakseptable.

Det har ikke alltid vært slik. I tidligere tider ble protester mot det etablerte gjerne møtt med forakt av borgerskapet og samfunnseliten, men ofte møtt med forståelse i mediene. Nødvendig og viktig bruk av en av samfunnets grunnleggende friheter, ble det hevdet. Radikalt og modig opprør mot vestlig imperialisme og global urettferdighet var gjennomgangsmelodien.

Motstandsbevegelser nær og fjern ble hyllet, og enkelte ganger gled fredfulle protestmarsjer over i en kamp mot ordensmakten. I Norge var særlig kampen for likestilling kraftfull, ikke minst kampen mot kirkens konservative mørkemenn. I slike sammenhenger ble det sjelden spart på det verbale kruttet og skjellsordene satt løst. For den gode sak, må vite. Hva kirkegjengere selv ønsket var underordnet da dette var en kamp for en grunnleggende frihetsverdi. Protestene førte frem, og i dag besverger de fleste seg til en likestilt folkekirke. Til tross for suksessen renner nok ikke de protesterende ned dørstokkene i sine lokale kirker og menigheter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer