Nettdebatter sliter med trolling, smalsporet krangling og sur tone

Kan troll temmes?

KOM UT; KOM FRAM: Arianna Huffington, nettdebattenes dronning, setter nå foten ned: Ingen skal lenger få være anonyme i hennes kommentarfelt. Foto: STELLA PICTURES
KOM UT; KOM FRAM: Arianna Huffington, nettdebattenes dronning, setter nå foten ned: Ingen skal lenger få være anonyme i hennes kommentarfelt. Foto: STELLA PICTURESVis mer
Meninger


Denne uka ga Arianna Huffington en tale på en teknologikonferanse i Boston. Der annonserte hun at nå var det slutt på anonyme kommentarer på Huffington Post, nettavisa hun ubeskjedent kalte opp etter seg selv, og som nå konkurrerer med New York Times i størrelse i USA.

Det er en viktig beslutning. Siden nettavisa ble etablert har leserne skrevet over en kvart milliard kommentarer på nettstedet. Huffington Post er basert på aktiv interaksjon med sine lesere og brukere. Diskusjonene har blitt sett som en viktig del av innholdet. Samtidig har Huffington hatt en hær av moderatorer: 40 mennesker har vært ansatt for å sikre at ikke upassende innlegg kommer på trykk. Og hele tre fjerdedeler av innleggene stoppes. Bare en fjerdedel kommer på trykk. Blant dem som fjernes er store mengder robotskrevne reklametekster med linker til kommersielle produkter. Andre tilfredsstiller ikke minimumskravene til anstendig høflighet, slik de blir definert av Huffington Post.

Der ligger problemet. Med flere tusen innlegg i timen er redigeringen blitt et nærmest umulig Sisyfosarbeid. Innboksene flommer over av innlegg fulle av edder og galle, aggresjon og trusler, hets og sjikane. Arianna Huffington vil fortsatt ha kommentarfelt på sitt nettsted, men det skal ikke lenger være mulig å være anonyme. «Ytringsfrihet gis til folk som står for det de sier og ikke gjemmer seg bak anonymitet» sa Huffington.

Detaljene i den nye løsningen er ennå ikke kjent, men endringen skal gjennomføres i neste måned. Huffington får støtte fra uventet hold. På digital og tekno-nettstedet Wired.com skriver Mat Honan at kommentarfeltene i mediene er blitt ødeland der trollene hersker. Kommentarfeltene er overalt skriver han, og overalt er de elendige.

Troll er et slags fellesnavn for alle som deltar i debatter uten konstruktive hensikter. Det er forbausende mange som finner glede i å slippe fri sitt vrangeste og mest vriene selv på nettsteder. Mye tyder også på at de som for lengst har bestemt seg for hva de mener har større utholdenhet og skrivekløe enn dem som vil være konstruktive.

Slik allerede Aristofanes i Hellas observerte at dårlige penger fordriver de gode, er risikoen i kommentarfelt at troll og entusiastisk kranglevorne fordriver de mer kunnskapsrike og dialogvillige aktørene. Nettdebatter som kunne vært verdifulle drukner lett i publiseringsfrekvensen til de mange med enkle meninger på auto-repeat, eller med adrenalindrevet aggresjonsnivå.

Problemet kommer på forskjellige nivåer: En variant er kommentarene med grov sjikane eller direkte trusler mot navngitte personer. Slikt skal ikke på trykk, men i USA øker mengden med slike stadig. Så har du gruppen som gjerne deler verden i to, sånn for enkelhets skyld: Verden består av de som er enige med meg og idiotene. De er kanskje særlig slitsomme hvis de har de så travelt med å skrive at de ikke tar seg tid til å lese artikkelen de egentlig kommenterer.

Så har man den mer anarkistiske fløyen av samme gjeng: De som kanskje egentlig ikke mener mye i det hele tatt, men finner stor glede i å provosere og erte opp folk så mye de bare kan, helst med kverulering til topplokket ryker på motdebattantene. Det er kanskje moro for den enkelte utøver, men er ingen stor publikumssport: Det er sjelden like moro for tilskuerne.

Kommentarfelt er en komponent i et redaksjonelt produkt: Det er lett å glemme at kommentarfeltet bør være givende også for leserne, ikke bare de mer eller mindre faste bidragsyterne.

Så har man et mer generelt problem: Den negative, hakkete og sure tonen mange innlegg farges av. Når man ikke kjenner dem man angriper med sine innlegg er det lett å havne i den tonen. Når man poster fram og tilbake i stor fart, skrelles også høflighetens diskrete sjarm raskt av. Tilbake er en tone de færreste ville drømme om å bruke ansikt til ansikt med folk, om ikke annet av redsel for å bli slått ned.

Når ingen vet hvem du er, er det fritt fram: Du kan trygt være akkurat så ekkel og respektløs som du lyster.

Og mange har slike lyster og behov. Nettets debatter skjuler mange varianter av Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det virker som denne negative tonen er en uønsket bivirkning av rask og tekstbasert kommunikasjon. Nettets muligheter bringer oss ikke nærmere hverandre, det gjør oss mer fremmede. Det er for å unngå slikt at vi krydrer private meldinger med smilefjes og glade utropstegn. Det gjør vi mindre av i nettdebatter. Dermed blir det fort surt.

Hva kan gjøres? Huffingtons grep er å kreve fullt navn på debattantene. Det krever en måte å få bekreftet at personen bak navnet er den han hevder. Det finnes også tre nivåer av identitet: Debattanter kan være helt anonyme, eller identiteten kan være kjent av redaksjonen mens man får bruke pseudonym i debatten — eller så kreves det fullt navn også på debattforumet.

Fullt navn kan hjelpe på tonen. En undersøkelse av Arthur Santana ved University of Houston viste at på nettsteder der brukerne var anonyme var 53 prosent av innleggene en uhøflig tone, på nettstedene som krevde fullt navn eller Facebook-identitet var andelen uhøflige innlegg 27 prosent. Fortsatt høyt, men bedre.

Argumentene mot
krav om at folk skal bruke fullt navn i debatter er at mange på grunn av jobb eller andre forhold ikke kan si sin frie mening offentlig. Da er det mulig å snu prosessen: Debattanter kan søke om rett til å bruke pseudonym de ganger de har god grunn til å være anonyme. Retten til fritt å bruke skjellsord er neppe en gyldig grunn.

Noen hevder at retten til å si hva man vil hvor man vil er et spørsmål om ytringsfrihet. Men pressefrihet gir redaktører rett til å bestemme hva de vil og hva de ikke vil trykke. For redaktører er det tradisjonelt viktig at innlegg øker verdien av produktet for leserne.

Ikke alle ytringer er verd de bits og bytes av plass de tar på nettet. Noe er ren drittkasting. Selv om det å gjøre sitt fornødne på naboens trapp for så vidt er en ytring, er det ikke gitt at resultatet har verken åndsverkshøyde eller krav på beskyttelse.

Det finnes andre måter å bedre kvaliteten på kommentarfelt. Erfaring viser at debattene blir bedre hvis artikkelforfatteren har tid til å delta selv. Mange bruker nå modereringsystemer der brukerne varsler om upassende innlegg. Hvis mange nok varsler, blir innlegget automatisk fjernet inntil en moderator vurderer det. Risikoen her er at varsling i seg selv kan bli en trollete debatteknikk.

Noen redaksjoner eksperimenterer med å overlate modereringen av innlegg til særlig gode brukere, litt som Wikipedia. En mulighet er å legge alle kommentarfelt og innlegg på en felles nettside, og så kan redaksjonen flytte de innleggene og trådene de selv finner konstruktive inn under artikkelen. Da vil alle (unntatt de som driver med personlig sjikane) i hvert fall bli publisert et sted, mens verdien av artikkelen ville økes med ryddig og helst temperamentsfull meningsutveksling. Oppgaven med å velge ut de beste trådene kunne eventuelt delegeres til frivillige bruker-moderatorer.

Ser man større på utviklingen ser vi nå én trend der gratis nettsteder lukker seg og blir betalingssteder, og en annen trend der vill-vest-kommentarfelt underlegges stadig mer moderering og redaksjonell styring.

Det åpne og frie nettet får stadig flere murer, mer hierarki og strengere regler. Noen mener det var for godt til å vare. Andre mener det er i ferd med å bli for dårlig til å ha verdi.

Kjør debatt. Så får vi se.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.