Putin blir nett-politi

Nettet er under angrep

Russland er i ferd med å legge nettet inn under politisk kontroll. Det er ingen grunn til å bli overrasket.

PUTIN NEI: Demonstrasjoner mot Russlands nye nettlover i Moskva sist helg. Foto: AFP / NTB Scanpix
PUTIN NEI: Demonstrasjoner mot Russlands nye nettlover i Moskva sist helg. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Det var en skjellsettende erfaring for den ferske presidenten Vladimir Putin da ubåten «Kursk» havarerte i Barentshavet for snart 19 år siden. 118 mann omkom i tragedien som avslørte dramatiske mangler og svakheter på mange nivåer i den russiske marinen. Dette var selvsagt ille nok, men det som var enda verre var at dette ble kringkastet for åpne mikrofoner og TV-kameraer til hele Russland, ja, til hele verden. Russiske medier var i sin glansperiode. Uredd og profesjonelt rapporterte mediene om katastrofen, og makta ble stående avkledd tilbake. Slik det skal være i et samfunn med i prinsippet uavhengige og kritiske medier.

Maktas reaksjon på tragedien «Kursk» var derfor logisk. Makta kunne ikke en gang til tape kampen om virkeligheten, dersom noe tilsvarende skulle skje igjen. Alle nasjonale TV-kanaler var snart under regjeringens kontroll. Noen ble tvangsoppkjøpt, som NTV, der politiet stormet redaksjonslokalene under morgensendingen, og skjermene over hele landet gikk i svart, da politiet kuttet strømmen.

Å skaffe seg kontroll over mediene var viktigere enn å stramme opp offiserer som hadde sviket, og et kommandosystem som hadde demonstrert sin udugelighet. Enda viktigere enn å ha kontroll på virkeligheten var det å ha kontroll på hvordan virkeligheten ble formidlet. Et helt sentralt poeng ved putinismen som styringsstrategi var etablert.

19 år etterpå er virkeligheten annerledes. Regjeringen har fortsatt kontroll på de nasjonale TV-kanalene. Men TV har fått en konkurrent som formidler av virkeligheten. Nettet og sosiale medier tar over mer og mer av både nyhetsformidlingen og analysene. Folks deling av informasjon i egne nettsamfunn kan etablere alternative virkelighetsoppfatninger. For Putin er kontrollen over virkelighetsformidlingen i ferd med å bli utfordret. Og kontroll av virkelighetsoppfatningen dreier seg til sjuende og sist om politisk kontroll. Derfor er det også regjeringens ambisjon i stadig større grad å kontrollere nettet.

For tallenes tale er klare. Ifølge Putin selv så har Russland 90 millioner internettbrukere av en befolkning på rundt 140 millioner. 65 prosent av befolkningen bruker nettet hver dag. Og blant dem mellom 19 og 24 år bruker 97 prosent av befolkningen nettet hver dag. Internett har altså kommet for å bli, også i Russland. Virkeligheten etableres i større og større grad på nett.

Angrepet på nettet kommer nå fra to fronter samtidig. For det første har nasjonalforsamlingen, dumaen, vedtatt en lov som sier at folk som ytrer seg respektløst på nettet om politiske myndighetspersoner, om landet, og om statens symboler, risikerer bøter eller fengsel. På den andre siden kommer et initiativ for å kunne stenge Russland ute fra internett. Det er noe som likner Den kinesiske digitale muren, som er bygget opp for å stenge nettsider som er uønsket av myndighetene. Blant annet har BBC vært stengt for kinesiske nettbrukere.

Russiske myndigheter sier at den planlagte avstengingen av nettet er for å prøve hvordan Russland kan klare seg uten de amerikanske nettgigantene i en periode med fiendtlige cyber-angrep mot landet. Det er altså prøving av nasjonal beredskap, ifølge regjeringen. Men en samlet opposisjon mener dette bare er skalkeskjul for å bygge grenser mot utenlandske nettoperatører. Og sist helg var det store demonstrasjoner i Moskva og andre russiske byer mot de nye nett-lovene.

Og mens opposisjonen er nesten fraværende i de nasjonale TV-kanalene, så bruker den nettet bevisst og med stor gjennomslagskraft. Kongen av sosiale medier i Russland er lederen av den systemkritiske opposisjonen, Aleksej Navalny. Han twitrer fra politibilen når han blir buret inne for å arrangere demonstrasjoner som ikke har myndighetenes velsignelse, fra rettssalen hver gang han får sin dom, og publiserer selfier når han settes fri. Blant annet for å peke nese til makta. Som han gjør med suksess.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.