Det var ingen som så Anders Behring Breivik i tide, ingen som oppdaget at han systematisk planla sitt blodbad. Problemet er ikke bare at Politiets sikkerhetstjeneste ikke stoppet ham. Det er også at ingen andre oppdaget hvordan han tenkte, ingen som kunne prøve å snakke ham på bedre veier. Han hadde lukket seg inne i et rom fritt for motforestillinger.

Det gutterommet hadde internettilgang, med tilgang på all informasjon vår humanistiske kultur kan tilby. Det hjalp ikke. Uten noen som insisterte på å motsi ham, oppsøkte nødig Breivik motforestillinger til sin private virkelighet. Han gikk til den% informasjonen og den argumentasjonen der han mente å finne støtte for sitt syn.

Internett er rikt på nettsteder, men det betyr ikke bare at vi alle blir klokere. Det betyr også at vi alle kan holde oss trygge, inne i vår egnen informasjonsboble. Bobla der alle er enige med oss, debattfora der vi jager hverandre fram mot stadig skarpere spissformuleringer. Kommer noen inn med et annet syn, glefses det. Motforestillinger er uønsket.

I vår kom en viktig bok ut i USA. «The Filter Bubble: What the Internet is Hiding From You» er skrevet av Eli Pariser. Han begynte på boka da han oppdaget at Facebook ga ham oppdateringer fra hans venner på venstresiden oftere enn fra de bekjente han hadde på høyreside i politikken. Facebook kjente ham, kjente hans interesser, og filtrerte: Programvaren ga ham mest nytt fra dem de regnet med at han var mest interessert i: Dem han var enig med.