FOR SVAKT VERN: En undersøkelse fra 2009 viser at 73 prosent av Facebook-brukere mellom 15 og 30 år ikke leser brukervilkårene. Dermed kan privat informasjon misbrukes av norske medier, mener kronikkforfatterne. Disse bestemødrene protesterte mot manglende personvern på Facebook i California forrige uke. Foto: AP/Scanpix
FOR SVAKT VERN: En undersøkelse fra 2009 viser at 73 prosent av Facebook-brukere mellom 15 og 30 år ikke leser brukervilkårene. Dermed kan privat informasjon misbrukes av norske medier, mener kronikkforfatterne. Disse bestemødrene protesterte mot manglende personvern på Facebook i California forrige uke. Foto: AP/ScanpixVis mer

Nettet snører seg sammen

FACEBOOK: En avis trykket bilder av et ektepar hentet fra deres lukkede profil, og ble frikjent i PFU. Nå må nettbrukeres personvern sikres.

||| ER FACEBOOK en del av det offentlige rom, hvor pressen etter eget, romslig skjønn kan forsyne seg av bilder og annen informasjon som vi har lagt ut om oss selv? Norges 2,5 millioner Facebook-brukere og norsk presse ser ut til å ha vidt forskjellige svar på dette spørsmålet.

ET EKTEPAR i Grimstad tok tidligere i år initiativ til en Facebook-kampanje mot en lokal leverandør av kabel-TV. Grimstad Adressetidende fanget opp hendelsen og ga den bred omtale. På første side, under overskriften «Oppgitt», trykket avisen et tospaltet foto av ekteparet med tempelet i Dronningens dal i Egypt i bakgrunnen. Ekteparet klaget billedbruken inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), som 27. mai kom til at god presseskikk ikke var brutt.

Selv om ekteparet påpekte at bildet måtte være hentet fra en av deres lukkede profiler, og ikke fra Facebook-gruppen, hevdet avisen - med tilslutning fra PFU - at dette måtte være i orden, ettersom de to selv hadde «søkt offentlighet ved deltakelsen i facebookgruppen». Brukere av Facebook, uttalte PFU, må «være klar over at informasjonen som publiseres der, kan komme offentligheten i hende. Facebook er i den forstand et massemedium som det i utgangspunktet må kunne siteres fra».

ALLE MENNESKER har et juridisk krav på vern av sitt personbilde. Bruk i offentligheten kan bare skje etter samtykke fra avbildede. Dette prinsippet gjelder såvel norske som utenlandske statsborgere. Et unntak fra denne klare hovedregelen er når publiseringen har allmenn og aktuell interesse, f. eks. som bilde i en nyhetssak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pressens egen Vær varsom-plakat har tradisjonelt manet til varsomhet og nøktern omtale og bruk av kilder. PFU anvender plakaten og fortolker i liten grad lovgivningen. PFU bør allikevel ikke se helt bort fra denne, som det kan se ut til at de gjør når det gjelder bruk av opplysninger hentet fra nettsamfunn. Når det gjelder bruk av bilder og annen personinformasjon som finnes på slike sosiale nettsteder, ser norsk presse ut til å ha utviklet et svært ledig syn på hva som kan anses som et samtykke, eller når kravet til nyhetsinteresse er oppfylt.

I DANMARK UTTALTE nylig Pressenævnet, som tilsvarer norske PFU, til Ekstrabladet at brukernes åpne Facebook-profiler kan brukes av mediene uten å komme i konflikt med presseetiske regler. «Både billeder og tekster lagt på Facebook kan benyttes af journalisterne ved de danske medier uden at bryde de presseetiske regler», heter det i meddelelsen.

I en kommentar til E24 sier generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold at det er uavklart hvorvidt Facebook er et offentlig eller privat rom, med at åpne profiler ikke kan ha like god beskyttelse som lukkede.

UNDERTEGNEDE BISTÅR for tiden i en sak som antyder at norske medier ønsker seg enda friere spillerom for bruk av slik informasjon. I sitt mai-nummer trykket avisen Natt&Dag over en og en halv side bilder av i alt tre yngre personer. Bildene inngikk som illustrasjon til en større sak om ekstremisme i USA. Bildene var digitalt bearbeidede versjoner av to fotografier, men de avbildede var fullt gjenkjennbare. De tre hadde ikke noen som helst tilknytning til saken, og bildene var mer eller mindre vilkårlig hentet fra deres respektive Facebook-profiler. Tillatelse til bruk var ikke gitt. Avisen hevder allikevel at dette må være kurant, og viser til at man som bruker av Facebook aksepterer at all informasjon som legges ut skal kunne brukes av omverdenen. Saken klages nå inn for PFU.

En undersøkelse foretatt av SINTEF på oppdrag av Forbrukerrådet i 2009 viser at 73 prosent av Facebook-brukere mellom 15 og 30 år ikke leser brukervilkårene. 70 prosent sier samtidig at de kommer til å legge ut enda mer personinformasjon på sosiale medier i fremtiden enn de gjør i dag. Kvalitative studier i den samme undersøkelsen viser at de av brukerne som leser vilkårene ikke forstår dem, og har vanskeligheter med å anvende personverninnstillingene for kontoen sin.

Personopplysninger kan etter personopplysningsloven bare brukes dersom den det gjelder har samtykket eller det er fastsatt i lov at bruk kan finne sted. Loven definerer samtykke som «en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte ...». Basert på funnene i SINTEFs undersøkelse - som støttes av undersøkelser gjort i andre land - må en kunne hevde at samtykkene som gis av brukere av sosiale medier ikke er i nærheten av å tilfredsstille lovens krav. En nødvendig realitetsorientering for PFU og norske massemedier?

ANSVARET LIGGER på flere hender når disse utfordringene skal håndteres. Vi er enige med tidligere direktør i Datatilsynet Georg Apenes når han sier at Facebook og andre liknende medier er noe vi må lære oss å leve med. For at dette skal bli et lykkelig samliv er det imidlertid helt nødvendig at personvern gjøres til et praktisk og forståelig verktøy for enkeltindivider som trenger det. En rekke grunnleggende personvernprinsipper eksisterer per i dag kun som ulovfestet rett, eller de er spredt rundt i forskjellige lover.

For de fleste av oss fremstår vårt personvern som for abstrakt til at man aktivt bruker det som verktøy i møte med en aktør som krenker våre rettigheter. Datatilsynet har av den grunn et stort ansvar for å føre et aktivt tilsyn med disse nye mediene. Etter noen år med tilbakeholdenhet på dette området håper vi tilsynets nye direktør Bjørn Erik Thon bretter opp ermene og markerer at det gjelder grenser også på internett. Vi oppfordrer også det stadig arbeidende Medieansvarslovutvalget til å understreke betydningen av nettbrukeres personvern og sikre fortsatt eksistens av en privat sfære i sosiale medier.