Nettets særpreg

DEBATT PÅ NETT: Kan vi forvente at nettdebatter skal gå i dybden?

I artikkelen «Slutten for nettdebattene?» 15. juni i Dagbladets nettutgave rettes det et kritisk blikk mot de såkalte nettdebattene, åpne fora på avisers nettsider der alle og enhver fritt kan si sin mening. Spesielt er kritikken vinklet mot det store antallet innlegg med negativ omtale av innvandring og innvandrere, da særdeles fremmedkulturelle og muslimske sådanne. Det noteres også at denne negative omtalen ofte er i form av sterke ytringer skrevet i en lite fundert tone.

NETTDEBATTENE er unike i sin form, og må kommunikasjonsmessig anses å være nærmere en samtale enn en kronikk. Alle og enhver kan taste inn sin mening og trykke på en knapp for å sende inn meningen sin, og den dukker så opp i neste øyeblikk. Dette gjør, i kombinasjon med at de fleste nettdebatter kun tillater rundt 500 tegn i innlegget, at meningene får et ytterligere preg av umiddelbare og ureviderte tanker. Denne karakteristikken ved nettdebatter må man være klar over, også når man etterlyser en mer intellektuell og velfundert tone i debattene, et ønske som muligens også er basert på at journalistene er vante med en tradisjonell redigert debatt der innleggene går gjennom flere kvalitetssjekker både fra forfatterens og avisens side før de eventuelt blir publisert.At alle og enhver kan sende inn sin mening har også andre konsekvenser. Ber man Jeppe si sin mening vil man ikke få høre Erasmus Montanus ordlegge seg. Den jevne nordmann er neppe hverken veldig opptatt av eller øvet opp i retorikkens snirklete vendinger. Samtidig er det naturlig å forvente at de som har sterke meninger er de som vil være mest ivrige etter å ytre dem, i særdeleshet når terskelen for å ytre dem er så lav som den er i disse fora.

PÅ META-NIVÅET er det viktig også å stille to andre spørsmål i hvilken utstrekning nettdebattene gir et representativt bilde av meningene blant flertallet av leserne, samt hvor nøytrale journalistene som reagerer negativt på innlegg mot innvandring og særskilt muslimer er.På Aftenpostens nettsider var det lagt opp til en nettdebatt rundt en artikkel som omtalte at ni av ti nye innbyggere i Oslo de siste ti årene er innvandrere, og av disse nesten alle av ikke-vestlig bakgrunn. Denne debatten fikk over 100 innlegg i løpet av to timer, før debatten ble stengt av Aftenpostens nett-redaksjon. Majoriteten av innleggene var kritiske til saken, og noen innlegg må også sies å ha et rasistisk skjær. Men hvis man ser bort fra den syntaktiske presentasjonen av meningene, gjenstår spørsmålet: hva sier dette om meningene blant leserne om så kraftig ikke-vestlig innvandring til Oslo? Og hvis man ber om folkets mening, bør man da la folket si sin mening og også lytte til den? Det andre spørsmålet er også belyst i Dagbladets artikkel, der VG\'s Anders Giæver påpeker at norske journalister i en relativt stor utstrekning har et annet meningsgrunnlag enn tverrsnittet av befolkningen. Om journalister har en annen oppfatning av sakene som diskuteres, i hvilken grad gir dette seg utslag i deres sensurering eller vridning av debatten? I artikkelen referes det til det mest populære debattinnlegget til artikkelen \'Den utålelige andre\', et innlegg som henviser til en teori om at etnisk sammenblanding har en positiv korrelasjon med konfliktnivå. Det interessante med dette innlegget er at det faktisk er skrevet i en intelligent og velformulert stil og henviser i all hovedsak til teorien og dens opphavsmann og -verk.At denne teorien antyder at etnisk sammenblanding fører til et høynet konfliktnivå er på sin side en nøytral påstand som er basert på forskningsmateriale, men hvis denne oppfatningen går på tvers av journalistenes oppfatning, vil den bli karakterisert som negativ og i dette tilfellet rasistisk? Hva er mer riktig å hevde; at innvandring er positivt eller at innvandring er negativt? Eller er begge deler nøytrale påstander som i seg selv har liten verdi uten utdypning og debatt?

I DAGENS NORGE tas rasist-stempelet frem i mange situasjoner der det neppe er korrekt å bruke det. Det må eksempelvis være tillatt å være skeptisk til en utvikling med kraftig majoritet av innvandrerbarn i flere Oslo-skoler uten å bli karakterisert som rasist, en slik skepsis kan ha mange reelle ogveloverveide grunner. Samtidig stigmatiseres ikke-vestlige innvandrere pga terror-aksjoner og hendelser som brenning av norske flagg i forbindelse med urolighetene rundt Muhammed-tegningene. Innvandrere må ikke bli sett på som potensielle terrorister eller sosialklienter, et slikt syn vil ofte være basert på manglende forståelse av innvandrernes bakgrunn. Nettdebatter er ikke fora for en utvidelse av en slik forståelse, og bør heller ikke forventes å være det, basert på sine karakteristika.

META-DEBATTEN OM nettdebattene må ta innover seg nettdebattenes spesielle karakter og behandle dem deretter. Ingen er tjent med ekstreme innlegg i nettdebatter, og en viss redigering må påfalle avisene både med tanke på å høyne debattenes verdi og faktiske redaktørhensyn, men en grundig forståelse av mediet og de fordeler og ulemper det medbringer er grunnleggende for hvilken redigering og sensuring avisene skal benytte. At nettdebattene faktisk gjør første del av jobben sin og skaper debatt, er et uomtvistelig faktum. Neste del av jobben blir å sørge for at debatten som oppstår er verdifull, ikke er urimelig eller krenkende og at den lyttes til. Dette er en utfordring avisene har taklet før og som de vil takle igjen. Først da vil nettdebattene fylle sin endelige plass i dagens mediasamfunn.