SKREKKDOKUMENTAR: Internettkulturen rundt skrekkfiguren Slenderman kulminerte i at 12 år gamle Payton Leutner ble knivstukket 19 ganger av to venner. Nå forteller HBO historien i en ny dokumentar. Video: HBO Vis mer

Anmeldelse: «Beware the Slenderman»

Nettfenomenet som endte i drapsforsøk og tragedie

HBOs dokumentarfilm er skremmende på mange plan.

Wisconsin, en mai-lørdag i 2014. Etter et overnattingsselskap lurer to 12 år gamle jenter en klassevenninne ut i skogen og stikker henne 19 ganger med en kjøkkenkniv. Knivbladet er bare millimeter unna å treffe hovedpulsåren, men offeret overlever mot alle odds.

Etter at de er arrestert forteller jentene at de var befalt å utføre handlingen av den høye, dresskledde og ansiktsløse skapningen Slenderman.

Krim og grøsser

HBOs to timer lange tv-dokumentar er altså en krimfortelling der man allerede vet hvem som gjorde forbrytelsen. Men så er også skyldspørsmålet det minst interessante av alt denne filmen – dels grøsser fra virkeligheten, dels true crime-doku – tar for seg.

Gjennom «Making a Murderer»-aktige opptak fra avhør og rettsprosesser, intime og til dels meget utleverende intervjuer med de to jentenes familier, samt analyser fra et bredt spekter av eksperter (inkludert riksateisten Richard Dawkins, opphavsmannen til begrepet meme), dannes et komplekst, skremmende og dypt tragisk bilde av hva som fikk disse jentene til å gjøre det de gjorde.

Nettfenomenet som fikk sitt eget liv

Slenderman har sitt opphav som nettfenomen, en sveitsisk lommekniv av en busemann som startet i 2009 som et bidrag til en konkurranse om å forfalske det mest overbevisende paranormale fotografiet. Man kan trygt si at det lyktes, med internett som forsterker vokste Slenderman til å bli noe langt utenfor skaperens kontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beware the Slenderman

5 1 6
24. januar 2017
Beskrivelse:

Grøsserkrim-dokumentar om nettfenomenet som fikk to tolvåringer til å knivstikke venninnen 19 ganger.

Kanal:

HBO

Se alle anmeldelser

Den kollektive internettbevisstheten utvidet mytologien rundt Slenderman, tomrommet der ansiktet hans skulle være var et perfekt lerret å projisere enhvers dypeste frykt og mørkeste ønsker på – hva enn det måtte være. Han ble et monster som drev barn til vanvidd, en alvekonge som lokket dem til seg og gjorde dem til sine disipler. Det ble skapt nye kornete bilder, mystiske memes og falske videoer, og for hvert nye tilskudd ble det vanskeligere og vanskeligere å spore tilbake til kilden, å falsifisere, å skille myten fra virkeligheten.

Drømmeverden

For de to jentene, mistilpassede nestentenåringer i en traumatiserende brytningstid, ble fenomenet en drømmeverden å flykte inn i der de sammen, i en slags folie à deux – en galskap for to – kjente en hypnotisk dragning mot den mørke herren, og overbeviste hverandre om at det krevdes et blodoffer for at de skulle få bli hans tjenere.

Foto: HBO
Foto: HBO Vis mer

Denne tiltrekningen går paradoksalt nok ofte hånd i hånd med frykten for Slenderman. Selv om motivene hans varierer fra historie til historie, er en hyppig gjenganger at han forfølger barn, aldri gir dem fred, og både stjeler sjelene og ødelegger familiene deres.

Den tragiske ironien er at slenderman ikke trengte å være virkelig for å gjøre nettopp dét mot disse barna og deres pårørende.

På grensen til spekulativ

Filmer som dette er blant de vanskeligste å gi terningkast til. På den ene siden er den uhyre vellaget, og historien den forteller er både fascinerende, rystende, og, etter min mening, viktig langt utover denne konkrete hendelsen.

På den andre siden er den på grensen til spekulativ.

Filmen mesker seg i formgrep og konvensjoner fra grøssersjangeren: foruten en anselig dose Slenderman-ikonografi får vi mørke skoger, skummel musikk, og både tilsiktet og utilsiktet bruk av negativt rom, der vår egen fantasi må fylle inn hva som lurer i skyggene eller rett utenfor billedkanten. Det vi kan se vil aldri kunne være mer skremmende enn det vi akkurat ikke får se.

Å benytte seg av slike manipuleringsteknikker kan gi en emmen smak i munnen når det dreier seg om ekte mennesker og tragiske hendelser, og spesielt når de involverte er så unge som de er. I de kliniske avhørene sett fra overvåknings-kameraets fugleperspektiv framstår de to jentene med sine flate og angerløse gjenfortellinger av drapsforsøket ofte som klassiske djevelbarn fra skrekkfilmer. I rettsprosessen vi følger blir tolvåringene anonymisert på grunn av sin unge alder (til tross for at de, paradoksalt nok, i utgangspunktet er tiltalt som voksne og risikerer 65 års straff, fordi...vel, Amerika...), med den ubehagelige bieffekten at seeren blir nødt til selv å forestille seg hva som foregår i ansiktene deres, mens kamera hviler på nervøse tenåringshender eller for anledningen nyinnkjøpte goth-sko.

SLENDERMAN: HBOs dokumentar er på grensen til spekulativ, men likevel viktig langt utover den spesifikke hendelsen den skildrer, mener Dagbladets tv-anmelder. Foto. HBO
SLENDERMAN: HBOs dokumentar er på grensen til spekulativ, men likevel viktig langt utover den spesifikke hendelsen den skildrer, mener Dagbladets tv-anmelder. Foto. HBO Vis mer

Filmskaperne er heller ikke spesielt interessert i å fortolke for oss, og konsekvensen er at man fort begynner å fylle inn tomrommene på egen hånd. Jeg tok meg flere ganger i å spekulere i hvor mye av jentenes historier som er sann, hvem av dem som fremstår troverdige, og om de prøver å legge skylden på hverandre.

Følelsen av at man er en kikker i andres tragedier forsterkes i intervjuene med barnas familier (kun de tiltalte, vel å merke. Hverken offeret eller hennes foreldre er involvert i dokumentaren, uten at det opplyses hvorfor), der begge foreldrepar utleverer både seg selv og barna sine på det mest intime.

Men ubehag til tross, disse unike innblikkene er også en av filmens største styrker.

Mange forklaringer

I jakten på en forklaring bak det hele er vi innom psykatrien, hvordan moderne myter sprer seg som virus i sinnet, vi er innom to ensomme jenter som fant hverandre og skapte sitt eget, mørke rom der ingen andre slapp inn. Innom eventyr, historier og annen virkelighetsflukt som kan være et så flott dike når livets orkaner truer med å flomme over deg, men som man også kan drukne fullstendig i.

Nettfenomenet som endte i drapsforsøk og tragedie

Innom foreldre som både er selvransakende og prøver å fraskrive seg skyld, som må leve alle mødres og fedres verste mareritt: å gjøre alt «riktig», men få «onde» barn, likevel.

Og vi er naturligvis innom der det hele startet: internett. En kodenøkkel som forklarer alt og ingenting, som har all og ingen skyld. Internett – den empatibedøvende barnevakten, det ansvarsfragmenterende gjemmestedet. Den overforenklede roten til alt ondt i følge noen, slik videospill, fjernsyn, filmer og bøker har vært det for dommedagsprofeter i generasjoner bakover. På samme tid både sikkerhetsventil og inkubator for våre mørkeste tanker, og ekkokammeret der vi kan få bekreftet alle våre fantasiverdener og alternative fakta.

Et sted der det aldri kan bevises at Slenderman ikke finnes.

Som en av jentene sier i avhør: «I just know what the internet has told me.»

(Det er illustrerende at filmens wikipedia-side i skrivende stund omtaler den som «a completely fictional 2016 American mockumentary», og jeg måtte klø meg i hodet både én og to ganger før jeg avskrev dette som nok et eksempel på sinnrik desinformasjon.)

Rottefangeren

En av de mest virkningsfulle passasjene i filmen er en gjenfortelling av Grimm-eventyret om rottefangeren fra Hameln, som først leder byens rotter ut i elven, og så, da han blir snytt for betaling, lokker alle barna inn i fjellet.

Likhetene med Slenderman er slående, men også hvor lett det er å la seg lede av en forlokkende melodi, hvor tiltalende det kan være å legge sin egen skjebne i andres hender, hvor fort gjort det er å miste av syne konsekvensene av sine handlinger, og hvor vanskelig det er å stoppe når dominobrikkene først har begynt å falle.

Jentenes folie à deux er bare ett nivå unna våre egne kollektive galskaper, vår egen flokkmentalitet, våre busemenn, fantasiverdener, forenklede fiendebilder og endelige løsninger.

Vi må alle passe oss for Slenderman.

Foto: HBO
Foto: HBO Vis mer