Nettkamp om NRKs sjel

Trenger vi beduinsex og trusetips på NRK.no?

(Dagbladet.no): Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas vil ha økt NRK-lisens. Pengene vil han blant annet bruke til å finansiere rettighetskjøp for nye medieplattformer og videreutvikling av NRKs mediespiller på nett. Hensikten er å hente mer ut av NRKs største konkurransefordel i kampen om nettbrukere og nettannonsører: Det gigantiske arkivet med lisensfinansiert radio og TV-innhold.

FØR KULTURMINISTEREN svarer på brevet fra Bjerkaas, bør han nok en gang tenke grundig gjennom de medie- og kulturpolitiske konsekvensene av dagens sammenblanding av lisens- og reklamefinansiering av NRKs nettsatsing.

Enkelte vil nok mene at overskriften på denne artikkelen er i overkant tabloid. Den er imidlertid kraftig inspirert av NRKs egen forside på nettet. I formiddag inneholdt ett enkelt skjermbilde på nrk.no følgende nyhetsingresser: «Beduiner og sex», «Svenskene lokker med sexleketøy», «Vil ha sex i mørket» og «Husk trusa i Thailand».

Bildet kompletteres av nyheter om tegneseriefiguren Pondus, stigende ølpriser, kattedrap og kysseforbud - alt på samme forside. Trusetips og beduinsex: Er det rart rikskringkastingen vokser kraftig på nett?

TNS Gallups toppliste viser at nrk.no nå er landets sjette største nettsted, med 1.429.355 unike brukere i uke 20. På samme tid i fjor var brukertallet 624.696. Mye av veksten skyldes lanseringen av den populære (og reklamefrie) værtjenesten yr.no, som inkorporeres i statistikken for nrk.no. Men også en tydelig dreining mot mer tabloide nyhetsvirkemidler på nrk.no-forsiden, en forbedret nett-tv-løsning og en sterkere profilering av eget medieinnhold fra TV og radio er med på å forklare veksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FORSIDA PÅ NRK.NO er i dag tilnærmet like reklametung som Dagbladet.no eller VG Nett. Også NRKs web-TV, som primært viser lisensfinansiert innhold, er pakket inn med reklame. At kulturdepartementet har tillatt reklame og salg av kommersielle tjenester på NRKs nettsider, legitimeres blant annet med behovet for økte inntekter til utvikling av nye internettjenester.

Nå vil Bjerkaas altså ha mer lisenspenger som delvis skal brukes til å finansiere den samme utviklingen. Det betyr at vi skal betale to ganger for å bruke NRKs innhold og tjenester. Først gjennom en stadig dyrere lisens, og så ved å eksponeres for reklame på nettet.

Nylig advarte Pål Hansen, leder for NRK-journalistene, i Dagbladet om at reklamen på nrk.no gjør det stadig vanskeligere å forsvare lisensen. Det var en betimelig advarsel.

POSE OG SEKK: NRK-sjef Hans Tore Bjerkaas vil ha økte lisensinntekter, blant annet til videreutvikling av nettjenester. Av samme grunn får NRK lov til å selge reklame på nett, med en mer tabloid innholdsprofil som sannsynlig resultat. Dette kan svekke legitimiteten til lisensen og NRKs allmennkringkasteroppdrag, mener Dagbladet.nos kommentator. Foto: SCANPIX
POSE OG SEKK: NRK-sjef Hans Tore Bjerkaas vil ha økte lisensinntekter, blant annet til videreutvikling av nettjenester. Av samme grunn får NRK lov til å selge reklame på nett, med en mer tabloid innholdsprofil som sannsynlig resultat. Dette kan svekke legitimiteten til lisensen og NRKs allmennkringkasteroppdrag, mener Dagbladet.nos kommentator. Foto: SCANPIX Vis mer

FOR ALLE som har nettet som sin primære mediekanal, vil lisensen fort oppleves som en helt urimelig ekstrakostnad. De har jo allerede «betalt» for innholdet gjennom å se reklame på nett. Det er riktig nok høyst usikkert hvor mye NRK tjener på nettreklamen, men heller ikke for oss som konsumerer NRK i alle kanaler, blir lisenslysten større av at vi også pådyttes reklame fra Marienlyst.

Særlig ikke når det er all grunn til å mistenke at reklamemodellen påvirker presentasjonsform og innhold.

Tabloide grep og innhold med bred, kommersiell appell gir flere sidevisninger, og dermed økte annonseinntekter. På nrk.no-forsida presenteres harde nyheter sammen med lett kulturstoff og kuriosa, i en miks som ikke skiller seg veldig sterkt fra de største nettavisenes. Fire sex-ingresser i ett skjermbilde er muligens en uheldig tilfeldighet, men samtidig et resultat av en redaksjonell prioritering.

SLIK DREIES ikke bare inntektsmodellen i kommersiell retning, men også selve innholdet. En nettjeneste med reklameinntekter drives etter en annen logikk enn en lisensfinansiert allmennkringkaster. Man trenger ikke gå lenger enn til Dagbladet.no eller VG Nett for å skjønne det.

Derfor er det heller ikke veldig konspirativt å se for seg at økt fokus på trafikkvekst på nrk.no gradvis vil kunne påvirke tenkningen rundt innholdsproduksjon i resten av NRK. I en ikke alt for fjern framtid vil nettet høyst sannsynlig være NRKs viktigste medieplattform, der TV, radio, web og andre nettjenester smelter sammen.

Ting skal på nettet, der klikk er alt. Jakten på inntektsbringende sidevisninger kan få smitteeffekter det er vanskelig å overskue i dag.

Den kulturpolitiske holdningen til reklamefinansiering er farget av at NRK til nå har vært en relativt liten aktør i nettmarkedet. Slik er det ikke lenger. NRK har en uttalt målsetning om å bli Norges nest største redaksjonelle aktør på nett. Dagbladet.no skal passeres. Deretter tas jakten på VG opp. Det er ikke usannsynlig at NRK en dag blir landets største nettaktør, med de enorme konkurransefordeler innholdsarkivet og en riksdekkende, flermedial medieorganisasjon gir.

Som kulturdepartmentet skriver i kringkastingsmeldingen, er det viktig at det «også på nett finnes aktører som baserer sin virksomhet på de klassiske allmennkringkasteridealene». Spørsmålet noen i departementet bør tenke gjennom én gang til, er om dagens modell bidrar til dette.

Nettkamp om NRKs sjel

Sammenblandingen av lisens- og reklameinntekter er også problematisk i et konkurranseperspektiv. NRK konkurrerer i det kommersielle nettmarkedet ved hjelp av store mengder lisensfinansiert innhold, og ved å markedsføre sine delvis reklamefinansierte nettjenester aktivt i beste, lisensfinansierte sendetid.

HVER GANG et nyhetsanker på Dagsrevyen driver reklame for NRKs nyhetssider på nett, bedrives en form for kryssubsidiering. EFTAs overvåkingsorgan ESA følger da også nøye med på hvordan departementet vil presisere NRKs allmennkringkastingsoppdrag med hensyn til nye tjenester.

Dagens delte inntektsmodell kan på sikt svekke legitimiteten til lisensen Bjerkaas ber Giske om å øke. Samtidig skaper den et sprik mellom allmennkringkasteridealer og kommersielle vekstambisjoner i NRK, og skjeve konkurranseforhold i nettmarkedet.

Norge trenger en ikke-kommersiell, tung og god allmennkringkaster med en ledende posisjon på nett. Det er beviselig mulig å få til uten både reklame og løpske sexingresser. I Storbritannia er BBC den største redaksjonelle aktøren på nett. Den posisjonen har verdens ledende allmennkringkaster inntatt uten en eneste reklamekrone.

SEX OG ALLMENNKRINGKASTINGSLIV: Et utsnitt av NRK.no-forsida i formiddag, med høy sex- og trusefaktor.