Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nettnomader i bokas tjeneste

En forfatter dør. Så går det 70 år. Og verkene «faller i det fri». Det betyr at alle som ønsker det kan publisere disse verkene uten opphavspersonens samtykke. Dette er utgangspunktet for nettprosjektet Runeberg. Målet er å gjøre mange klassiske verk fra kjente, nordiske forfattere tilgjengelige digitalt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prosjekt Runeberg startet opp i 1992 og er inspirert av Project Gutenberg, det amerikanske nettstedet som legger ut klassiske, engelskspråklige tekster på internett. Runeberg begrenser seg til nordiske titler, og databasen inneholder i dag ca. 250 titler fordelt på i overkant av 80 forfattere. Verker av Selma Lagerlöf, Henrik Ibsen, August Strindberg og Karin Boye er blant klassikerne du finner her.

Idealistisk virksomhet

Prosjekt Runeberg har Universitetet i Linköping som base, og det er her nettstedet administreres og vedlikeholdes. Lars Aronsson, leder for prosjektet, forteller at Runeberg er basert på idealisme, og er avhengig av frivillige personer fra hele Norden som hjelper til med å scanne og skrive inn tekster, samt å lese korrektur på verkene.

- For tiden er det 10 personer som hjelper til med å legge inn tekster, og akkurat nå har vi ikke ressurser til å ta hånd om flere medhjelpere. Det er ikke vanskelig å få mennesker til å engasjere seg i dette idealistiske arbeidet selv om vi også får henvendelser fra mennesker som tror de får betalt for å legge ut verkene, sier Aronsson.

Økt popularitet

Nettstedet har det siste året fått flere og flere treff på sidene sine, fortsetter Aronsson:

- I 1998 hadde vi mellom 30- og 40000 treff pr. uke, i år ligger tallene på ca. 50000 treff i uken. Referanseverk er de mest populære, deretter kommer poesien hvor navn som Edith Södergren, Carl Michael Bellmann og Karin Boye får mange treff. Den litt mindre interessen for større romaner og noveller kommer muligens av en motstand mot å lese lengre tekster fra skjerm, særlig blant den eldre generasjon, mener Aronsson.

Gyldendal: - ingen stor trussel

image: Nettnomader i bokas tjeneste

Gjenutgivelse av gamle klassikere som er 'falt i det fri' er en del av de etablerte forlagenes

virksomhet, men når de digitale bokbasene etterhvert blir større og større i omfang vil de fleste eldre titler være tilgjengelig på nettet. Er disse digitale utgivelsene en trusel mot forlagsbransjens satsing på slike utgivelser i bokform?

Astrid de Vibe, forlagsdirektør i Gyldendal, tror ikke det: - Klassikere som vi gjenutgir er som regel gjennomarbeidet på nytt, og modifisert språklig av profesjonelle språkkonsulenter. Dette får å tilpasse verkene vår egen samtid, og gjøre verkene mer lesevennlige. Slike omarbeidede verker kan ikke legges ut i slike baser fordi de er beskyttet av åndsverksloven, sier Vibe.

Grunnlag for søksmål?

John-Willy Rudolph, adm.dir. i Kopinor, mener forlagene kan finne en mulighet for å saksøke nettstedene som legger ut eldre tekster, selv om verkene er falt i det fri: - Det finnes ingen muligheter for å rette søksmål mot disse nettstedene med hjemmel i åndsverksloven, men det finnes muligens en annen mulighet gjennom markedsloven, sier Rudolph.

Et viktig punkt i markedsloven er ønsket om å bekjempe illojal konkurranse. I dette ligger at konkurransen skal være lojal og rettferdig overfor konkurrentene. Spørsmålet er om forlagene kan

rette søksmål mot nettsteder som Prosjekt Runeberg fordi disse kan betrakes som illojale konkurrenter.

Jon Bing, professor ved institutt for rettsinformatikk ved universitetet i Oslo, sier at spørsmålet krever en nærmere utredning før det er mulig å komme med noe klart svar på denne problemstillingen.

Referanser: