Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nevroser og salg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Utstillingen «The New Neurotic Realism» har atter satt storsamleren Charles Saatchi i fokus på den engelske kunstscenen, men dette siste tilskuddet til 90-tallets «Brit-art» kommer neppe til å gi ham samme suksess som den kontroversielle «Sensation»-mønstringen fra egen kolleksjon i 1997. Til det er det omfangsrike materialet for magert, og så slaktet at det overgår måten Damien Hirsts montre med parterte dyreskrotter i formaldehyd ble mottatt på.

  • Likevel får igjen den tidligere reklamemagnaten - som solgte Maggie Thatcher til britene med slagordet «Labour won't work» - en pr-messig uttelling som ingen konkurrent i bransjen kan drømme om. Samme sak skjedde da 130 arbeider av «Sensation»-kunstnere gikk under hammeren hos Christie i desember, selv om det hadde ligget i kortene at et slikt storsalg måtte komme, ettersom auksjonsfirmaet sponset den omstridde mønstringen. At selveste Royal Academy (som nå viser Monet) var visningsstedet og den ukentlige London-guiden «Time Out» en annen medaktør, vitner om hvor gjennomtenkt forretningsstrategien fra den mediesky Saatchi er. Derfor havnet også de samtidige rekordprisene hos Christies konkurrent - Sotheby - for den kommende dronningportrettøren (!) Lucian Freud og Oslo-aktuelle Gerhard Richter i skyggen av nyhetene om «Sensation»-salgene.
  • Et prikk-maleri av Hirst - kjøpt for en «spottpris» på ca. 60000 kroner i 1991 - gikk for over 1,5 millioner, og kunstneren har nå hyret tre assistenter som produserer «spot paintings» på heltid. Noe tilsvarende vil neppe gjenta seg med «nevrotiker-realisten» Martin Maloneys enorme lerretsflak av homoerotisk «action», som er så dårlig malt at forbildene innen 80-åras «bad painting» minner om virtuose verker. «Poussin som rave-party» heter det om Maloney i boka som ledsager utstillingen - og varsler om mer - fra Saatchi-galleriet i den ombygde malingfabrikken i forstaden St. Johns Wood. Billedmessig har fotografen Paul Smiths serier - med seg selv digitalisert til aktør i ulike roller fra den rå krigsfronten og et rølpete gayliv - mer for seg, og det samme gjelder Steven Gontarskis sammensydde og seksualiserte skulpturer. Det synes som om Saatchi nå lever opp til sitt irakisk-avledete navn - som betyr kikker .