Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

New hookers in town

Et samfunn som føler seg truet av sterke horer, har et svakt punkt.

ENTEN DET ER russiske kvinner i nord, afrikanske voodoogisler i sør eller postordrebruder overalt, så skal det ikke så mange utløsninger til før myten om horekunden sprenges.

Kjøp og salg av seksuelle tjenester er det ærlige svaret for mange kunder som dropper forsøket på å skaffe seg tilgang på sex gjennom ekteskap, sjekking eller tvang.

Den kynismen som alle typer prostitusjon planter i mennesker truer oss som etiske individer, ja, men det gjør også idealistisk propaganda som kjemper mot det faktum at prostitusjon vil eksistere uansett hvor systematisk vi forsøker å bekjempe det. NORDMENN ER både fryktede og populære forbrukere av seksuelle tjenester. De kan forveksles med oljesjeikene i Saudi-Arabia som vi kvalmes sånn av der de tar sexferier for å misbruke mindreårige i mer liberale land. Kubanere, thailendere og afrikanere kan fortelle om det. Nå kommer varene hit til Norge. Og noen av dem kommer uten sjel.

Det er rikdom som tiltrekker seg den organiserte kriminaliteten. Og det er nok av lutfattige menneskeskjebner å voldta. Trenden den siste tida på gata i Oslo er et vendepunkt.

Plutselig sto de der, utenfor Filmens Hus. Som på en catwalk og viste seg fram. Kullsvarte og i trange lyse klær. Massesalg av kropp har tidligere ikke vært så åpenlyst i Oslos gater. Flere titalls afrikanske kvinner står nå og markedsfører kroppen sin tettere enn det handlevognene står i en hvilken som helst billigbutikk. De ser ut som alt annet enn slitne rusa horer. SEXARBEIDERE har ifølge all samfunnsmoral en drittjobb. Og nå får de flere og flere talspersoner som vil jobbe for bedre forhold, sikkerhet og nettverk. De vil også gripe språket for å få en verdigere omtale ved å skifte ut ordene de blir omtalt med. På toppen av det hele får de gateprostituertes Mor Teresa, selveste Liv Jessen, Menneskerettighetsprisen utdelt av Amnesty.

Offentlig godkjente halliker med lovlige bordeller kan true organisert kriminalitet og narkotikahandelen. Slik vil man få et bedre skille mellom kriminell virksomhet og fritt valg.

-  Men da vil jo staten bli hallik, og det er jo uakseptabelt !

Vel, bedre å være en snill hallik enn en drittsekk som kaster misbrukte jenter på glattcella for så å sende dem ut av landet med voldtektstraumer som en hilsen fra norske menn. TANKEN OM at menneskets kjøpekraft kan tilfredsstille alle våre behov, er bakt inn i samfunnet vårt. Derfor dropper flere og flere unge gutter å sjekke damer på byen, men kjøper seg heller en utløsning. Dette er en av grunnene til av vi bør ta den evigrosa pungbarberte sexbesserwisseren Mads Larsen på alvor. Han er en av de få som har greid å bryte gjennom sexstøyen og snakke om noe så usynlig som unge menns frustrerte seksuelle appetitt og underlegenhet i forhold til frigjorte jenter på byen.

Debatten om hvem som har tilgang til et seksualliv og hvem som ikke har det, er viktigere enn vi tror. Tvangsekteskapene, som øker i omfang i hele Europa, handler også om å gi fattige menn uten utdanning en brud og tilgang til arbeid, like mye som å beskytte fattige kvinner fra en tilværelse som prostituerte.

Jeg er en av dem som mener at menn blir klin spenna gærne hvis de ikke får sex. Det er en grunn til at massen med unge menn blir lovet fri tilgang til skjønne jomfruer i paradiset, og det faktum at de er i stand til å sprenge hva som helst for å få det. Et fromt klosterliv frister ikke like mye som ære, sex og makt gjør. Selvfølgelig er ikke prostitusjon svaret, men etterspørselen vil alltid være der, uansett hvor rike og selvstendige kvinner verden over blir. NOEN GANGER gjør folk det de gjør fordi det er det livet har lært dem. I en slik situasjon er det prisverdig å reise seg og bedre situasjonen sin. Og ikke minst livsviktig å bli respektert for det. Umyndiggjøring av horer vil aldri befri dem fra deres situasjon. Det er når samfunnet aksepterer at de kan velge prostitusjon at den prostituerte kan innse at han eller hun også kan velge det vekk. Det har Liv Jessen skjønt. Og hun handler i tråd med sin erkjennelse. Kjøp og selg av seksuelle tjenester er for mange mennesker også en demonstrasjon mot kjønnsroller og brutte illusjoner rundt måten et sivilisert samfunn organiserer vår seksualitet på. I mange land er ekteskap fortsatt det samme som å prostituere seg. Og i Vesten presenteres vi for den største reklameløgnen noensinne: All glede og forlystelse kan kjøpes. Likevel er det alltid først og fremst sexarbeiderne og ikke markedet som dømmes. DET SISTE ER voodootruede kvinner på gata. De er nigerianske kvinner som selger sin kropp for å kjøpe tilbake sin sjel, som er fanget av en voodootrollmann.

Sjeler er smarte. De finner sikkert veien til Skandinavia, der de kan fly ned til Tollbugata og smette inn igjen i kroppen til en hutrende afrikansk pike. Verre blir det når Oslo-politiet er mer opptatt av å fange sjeler, de også, enn å ta seg av trollmennene. Juridisk er det korrekt, men en spør seg selv om en gjør det rette, sier en politibetjent til Dagbladet.

Liv Jessen har gjennom tjue år forholdt seg til bare én ting i møtet med de prostituerte: deres virkelighet. Virkeligheten på gata. Ikke en sosialistisk visjon. Ikke en religiøs misjon. Gratulerer med Amnesty-prisen, Liv Jessen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media