Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

New kids on the bloc

Bloc Party kan være dette årets svar på Franz Ferdinand. Men ikke et nytt U2.

FOKUS, sier Matt Tong.

-  Jeg tror fokuset vårt er det som skiller oss ut blant dagens band. Vi vil ikke la oss overmanne av fallgruvene en rock \'n roll-livsstil fører med seg. Vi øver nesten hver dag, lager sanger hele tida. Vi vektlegger en viss grad av profesjonalitet, kan du si.

-  Det høres nesten litt kjedelig ut?

-  Ja, det er klart, det kan være en ape på ryggen noen ganger.

EN AV VÅRENS mest imøtesette albumutgivelser heter «Silent Alarm» og kommer fra fire engelskmenn kalt Bloc Party: Vokalist Kele Okereke (23), bassist Gordon Moakes (28), gitarist Russell Lissack og trommeslager Matt Tong (25), som i øyeblikket sitter på et herretoalett (for lydnivåets skyld) i universitetsbyen Cambridge (hvor de skal spille i kveld), og forteller over mobiltelefon at det på langt nær er han som er det mest fokuserte medlemmet av bandet, det er det Kele Okereke som er.

Det var nigerianskættede Okereke som dannet Bloc Party, han som skriver tekstene, han som gikk fra konsert til konsert i London med en bunke brente cd-er i jakkelomma og introduserte seg selv og bandet sitt. Først til tidligere Blur-medlem Graham Coxon, deretter til Franz Ferdinand.

Og snart ble Bloc Party invitert med som oppvarmere for begge, utgav en selvtitulert EP, skrev parallelt kontrakt med ett europeisk og ett amerikansk plateselskap, og er nå klare med et album som rett og slett kan gjøre dem til dette årets svar på Franz Ferdinand: «Silent Album» inneholder 13 låter rask, dansbar rock med klare referanser til britisk undergrunnsrock fra tidlig 80-tall og rimelig uforståelige tekster, bortsett fra i den seksuelt eksplisitte singelen «Banquet» - Bloc Partys svar på «Take Me Out».

I NOVEMBER IFJOR spilte de på Rockefeller i Oslo som oppvarming for Interpol. Nå skal Bloc Party ut på sin egen, omfattende USA-turné. De er signet til Vice Records, det ferske underbruket til gratismagasinsuksessen Vice Magazine, et blad Matt Tong misliker, siden det er «for amerikansk».

-  Situasjonen er helt ute av kontroll. Bandet vårt har antatt et eget liv. Sånn går det når man har en sult som ikke kan kveles, sier han. Han vokste opp i Bournemouth på den britiske sørkysten, jobbet som kontorassistent på et London-universitet før han ble heltidsmusiker.

-  Vi pleide å møtes en gang i uka. Nå skal vi leve i lommene på hverandre i et halvt år i en buss. I Amerika, sier Matt Tong med ettertrykk.

-  Det høres ikke akkurat ut som om du gleder deg?

-  Men jeg har ikke noe særlig valg, har jeg vel?

HAN ER NOK det mest tilbakelente medlemmet i bandet, sier han. Den som klarer å se det store bildet.

-  Vi har skrevet kontrakt for to album, de har opsjon på et tredje også, og vi klarer ikke slutte å lage sanger, så vi kommer nok til å drive med dette en stund. Men så må det ta slutt. Jeg mener generelt at det ikke er bra for band å gi ut plater over lengre tid. Jeg snakker ikke bare om U2, det gjelder for alle, mener han.

-  Er det her noe dere er enige om?

-  Eh, nei. Kele (Okereke, red. anm.) blir litt opprørt hver gang jeg tar det opp. Så jeg gjør det ikke så ofte.

-  Hva er det som tiltrekker deg ved å være profesjonell musiker, egentlig?

-  For meg er det nok hovedsakelig reisingen, å oppleve fremmede land. Jeg vet at man som regel ender opp med å sitte på hotellet og gjøre telefonintervjuer og lydsjekk hele dagen, jeg har jo skjønt såpass. Men jeg tenker, hvis jeg kan velge mellom å gjøre intervjuer på et herretoalett i Cambridge eller i et fremmed land, foretrekker jeg et fremmed land.

«Silent Alarm» slippes 14. februar.

BLOC PARTY: Kele Okereke, Matt Tong, Gordon Moakes og Russell Lissack er inspirert av Joy Division, Dizzee Rascal, Talking Heads, New Order og Taco Bell. Det siste gjelder mest Matt Tong.